Hva er en Pullman Porter?

I 103 år, fra 1866 til 1969, leverte Pullman Palace Car Company luksus sovekvogn på tog over hele Amerika. Én person passet på alle behovene til passasjerene i disse sovekvognene. Han gjorde om setene deres til soveplasser om natten, og gjorde dem om til seter igjen om morgenen. Han brakte passasjerene mat og drikke, solgte dem spillekort, sigaretter og godteri, og holdt vognen pyntegrønn på alle tider. Han var Pullman Porteren.

Hvem er han?

Bare afroamerikanske menn fra Sør ble ansett som Pullman porters. I etter-krigs-Amerika, trodde selskapseieren, George Pullman, at hvite passasjerer ville føle seg mest komfortable og trygge med noen som var i utgangspunktet usynlig for dem på den tiden, en tidligere slave. I 1920-årene, ga Pullman Company flere jobber til afroamerikanske menn enn noe annet amerikansk selskap. Etter at en mann ble utvalgt til å være porter, fikk han en karaktervurdering og omfattende opplæring.

En Pullman Porters arbeidsforhold

Tidlige porters var generelt nødt til å være borte fra familiene sine i lange perioder av gangen. Mange av tog-hubene var i Norden, og de fleste porters bodde i Sør. Dette ble mindre et problem en gang svarter begynte å flytte nord for arbeid. En porter jobbet ofte 400 timer i måneden. Lønnen var lav. Jobben var fysisk krevende, spesielt å trekke ned de øvre sengene fra taket hver kveld og returnere dem til sin posisjon om morgenen. Det var mange veldige strenge regler. For eksempel, sengetøy og håndklær var urene en gang de hadde blitt foldet ut. Porteren var nødt til å være tilgjengelig for passasjerene 24 timer i døgnet, noe som gjorde soving vanskelig.

Hans plass i samfunnet

Selv om svarte porters ble ansett fordi hvite på den tiden anså tidligere slaver som usynlige, var Pullman porteren alt annet enn usynlig i svart samfunn. De holdt en av de beste jobbene som var tilgjengelige for svarte på den tiden. De reiste mye og så mye av landet, så de hadde mange historier å fortelle. Lønnen kan ha vært lav, men en god porter kunne tjene mye penger i tips. Mange porters eide hus og biler. Flere generasjoner av en familie kunne være porters, i utgangspunktet arve jobben fra forrige generasjon.

Pullman Porter og fagforeningene

Fagforeninger forbød generelt svarte fra å bli med. Selv om selskapet prøvde å danne flere organisasjoner designet for å gi porters en fornemmelse av å tilhøre en fagforening, var ingen veldig vellykkede. I 1925, ble det holdt første møte i International Brotherhood of Sleeping Car Porters i Harlem. Det var ikke før 1937, at Brotherhood klarte å få Pullman Company til å akseptere en kontrakt. Men i senere tiår, reiste amerikanere mindre og mindre med tog. De 12 000 porters som tilhørte Brotherhood i 1925, hadde krympet til bare 1 151 i 1968, et år før Pullman Company la ned operasjonene. Og som Pullman-sovekvognene ble til historie, så ble også Pullman porters.