Krav for pilotlisens i USA (FAA)

Kategorier for sertifisering

• Piloter sertifiseres til å fly kun spesifikke typer luftfartøy, avhengig av deres evner og kvalifikasjoner. De brede kategoriene en pilot kan bli sertifisert i er vekt-skift-kontroller, motoriserte fallskjermer, motoriserte løft, glidere, lettere-enn-luft, rotor-fartøy og fly.
  Disse brede kategoriene er videre underdelt i ulike klasser av sertifisering. Piloten må ha en spesifikk «klasse»-rating for å fly den spesifikke klassen av luftfartøy. For eksempel inkluderer fly-kategorien én-motor og multi-motor landfly, og én-motor og multi-motor sjøfly. En pilot med kun sertifisering i én-motor landfly kunne ikke fly en multi-motor landfly, eller noen av de andre 3 typene fly. Den lettere-enn-luft kategorien er delt inn i ballonger og luftskip. Rotorkraft-kategorien har en helikopter-klasse og en gyroplane-klasse. Den motoriserte fallskjerm-kategorien har både motoriserte fallskjermer for land og for sjø. Likeledes har vekt-skift-kontroll-kategorien en land-klasse og en sjø-klasse.
  Piloten må ha et sertifikat innenfor den brede kategorien, og innenfor klassen, for å være kvalifisert til å fly den typen luftfartøy.

Nivåer av sertifisering

• I tillegg til ulike klasser, oppnår piloter også ulike nivåer av sertifisering som medfører ulike fortrinn. Det finnes 6 nivåer av pilotsertifisering: Student, Sport, Recreational, Pilot, Private, Commercial og Airline Transport. Studentpilot-sertifisering berettiger en elev til å fly kun med en flyinstruktør eller under andre begrensede omstendigheter. Sportpiloter er autorisert til å fly kun lette sportfly. Rekreative piloter kan fly fornøyelsesfly – de opptil 180 hestekrefter med 4 seter eller mindre – i dagtid. Private piloter kan fly fornøyelsesfly for personlige eller forretningsmessige grunner når som helst på dagen. Private piloter er generelt ikke tillatt å ta betalt av passasjerer for flytjeneste. Kommersiell pilotsertifisering tillater en pilot å fly for leie og akseptere kompensasjon for å fly et luftfartøy. Det høyeste nivået av sertifisering – Airline Transport Pilot Certification eller ATP-sertifisering – er påkrevd for at en pilot skal fly for en planlagt, kommersiell flyselskap.
  I tillegg til generell sertifisering, er en spesifikk type-rating påkrevd for visse merker og modeller av luftfartøy. Type-ratings er påkrevd for å fly luftfartøy som veier over 12.500 pund og/eller luftfartøy som dreves av en turbojet.
  En pilot kan også supplere en Private eller Commercial Certification med en instrument-rating. Instrument-ratings eller pilotsertifiseringer kan autorisere flere fortrinnsnivåer, avhengig av luftfartøykategori. For eksempel er en pilot som holder et Airline Transport Certificate automatisk kvalifisert til å fly private rekreative fly – inkludert én-motor eller gliderfly – men kun med kommersielle fortrinn.

Sertifiseringskrav

• Studentpiloter kan få et Student Pilot Certificate fra en FAA-inspektør eller FAA-utpekt Pilot Examiner. Studentpiloter må ha et 3. klasse medisinsk eksaminatør-sertifikat (dvs. de må være en Aviation Medical Examiner eller AME). De må være minst 14 år for glidere eller ballonger, og minst 16 år for andre klasser av luftfartøy. De må forstå engelsk godt nok til å lese, snakke og forstå språket. De må bestå en kunnskapstest som demonstrerer deres kunnskap om luftromregler og prosedyrer for relevante flyplasser, flyegenskaper og operasjoner for det ønskede luftfartøyet, flyplass-trafikkmønster og kollisjonsunndragelse. De må loggføre et visst antall flygetimer og demonstrere manøvrer og prosedyrer relevante for planet, inkludert rulling, avheving, landing i ulike værforhold, rett flyvning og snu og synkning. De må også demonstrere kunnskap om nødprosedyrer og bakkereferanse-manøvrer.
  Studentpiloter kan kun fly alene, og sertifikatet er gyldig i opptil 24 dager etter utstedelse.
  Sport Pilot-sertifisering ble etablert i 2004 for å senke barrierene for inngang i flyving. Sertifikatet tillater piloter å fly mindre, lavere drevne luftfartøy for rekreasjonsbruk. En elev må først få et Student Pilot Certificate før de blir sportpilot. En gang dette er oppnådd, må en lærling oppfylle de ekstra kvalifikasjonene for å bli sportpilot. Sportpiloter må være minst 17, og flytende på engelsk. De må bestå en skriftlig og praktisk test, og besitte et AME. Sportpiloter må ha minst 15 timer flyveinstruksjon med en kvalifisert instruktør, inkludert 2 timer kryssland-instruksjon og 5 timer solo-flyvning. Sportpiloter må også ha ytterligere 5 timer solo-flyvning, inkludert minst ett solo kryssland-flyvning på 75 miles eller mer, med avheving og full landing. Elever må få sertifiseringen innen 60 dager etter deres siste 3 timer dobbelt instruksjon. Sportpiloter kan bære kun 1 passasjer. De må fly i dagtiden, og holde seg under 10.000 fot.
  Recreational Pilot Certification er et supplement til Sport Pilot Certification. Ekstra flyvetid kreves, og ekstra fortrinn gis.
  Private Pilot Certificate er den mest populære flysertifikatet. Det tillater piloter å fly ethvert luftfartøy innenfor deres klasse-rating for ikke-kommersielle formål. Private piloter må være 17 år, flytende på engelsk, og ha AME-sertifisering. De må bestå en kunnskapstest og en praktisk test. De må loggføre minst 40 timer flyvetid, inkludert 20 timer med instruktør, 10 timer solo-flyvning og 10 timer kryssland-flyvning. De spesifikke kravene for solo-flyvning inkluderer 1 kryssland-flyvning på minst 150 nautiske mil, inkludert fullstopp-landing på minst 3 punkter og 1 full rett linje flyvning på minst 50 nautiske mil. For å bli sertifisert til å fly om natten, må en privat pilot ha minst 3 timer nattflyvetid loggført, samt 1 kryssland-flyvning på 100 nautiske mil eller lengre. De må også ha 10 avhevinger og landinger med fullstopp. Til slutt kreves de ekstra 3 timer flyvetrening relatert til instrumenter og kontroll.
  Kommersielle piloter har rett til kompensasjon for flyving. For å få et kommersielt pilotsertifikat, må piloter være minst 18 år, flytende på engelsk, og allerede ha et privat pilotsertifikat. De må også loggføre et spesifisert antall trening, erfaring og flyvetid. Piloter må bestå en 100-spørsmål kunnskapstest, samt en muntlig og praktisk flyvningstest administrert av en FAA-utpekt eksaminatør eller inspektør. For piloter som blir lisensiert under FAA Part 61, må kommersielle piloter ha minst 250 timer flyvetid inkludert 20 timer med instruktør, og 10 timer solo-flyvning. De må ha flere kryssland-flyvninger på mer enn 50 nautiske mil. For å bli sertifisert under FAA Part 141, må kommersielle piloter ha minst 190 timer flyvetid, inkludert 55 timer med instruktør og 10 timer solo-flyvning. De må ha flere kryssland- og solo-flyvninger også. Til slutt er nattflyvning påkrevd.
  Airline Transport Pilot Certification er det høyeste nivået av sertifisering. Alle flyselskaps-piloter holder ATP-sertifikater. Piloter må være minst 23 år, flytende i skriving, og ha god moralsk karakter. ATP-sertifisering krever 1500 timer flyvetid, inkludert 500 timer kryssland-flyvetid. ATP-piloter må også bestå en vanskelig skriftlig eksamen.

Testing

• Kunnskapstesten som kreves for å bli pilot er generelt en forutsetning for praktiske tester. Kunnskapstester kalles ofte «skriftlige» tester og er generelt gyldige i 2 år fra datoen de blir bestått. For å være kvalifisert til å ta en kunnskapstest, må søkeren generelt ha en signert skjema eller tillatelse fra en fly- eller bakkeinstruktør som har undervist en bakkekurs eller gjennomgått pilot-søkerens selvstudie-prosedyre.
  Den praktiske testen som kreves for å bli pilot administreres av en FAA-inspektør eller pilot-ekaminator. Praktiske tester består generelt av en muntlig eksamen og en flyvningstest på luftfartøyet. Hvis en pilot bestand en praktisk test, utstedes et midlertidig sertifikat på det passende nivået.

Begrensninger

• FAA kan utstede et begrenset sertifikat hvis en pilot ikke viser alle de relevante ferdighetene nødvendige for å utrede alle fortrinn innenfor en rating.