Når man vet at havene dekker ca. tre fjerdedeler av jordens overflate, er det fortsatt fascinerende å høre at så mange som tre millioner sinkede skip hviler på havbunnen. Det er mange grunner til hvorfor disse skipene har sunket til bunnen. Gjennom historien har stormer tatt mange båter og skip. Andre ble ødelagt i slager eller av brann. Og så er det de uvanlige, som Titanic som sank etter å ha rammet et isfjell. Uansett grunn, er det mange som ikke bare liker dette temaet, men som fryktløst dykker ned i havet for å søke etter ett av disse skipene.
Naturlig nok har Titanic blitt det mest kjente sinkede skipet. Mange bøker og filmer er skrevet om det på grunn av løftene eierne gjorde før de dro ut til havs. De roset sin uovervinnelighet, og eliten som gå om bord var bare opptatt av fasilitetene. Disse inkluderte en squashbane, tyrkiske bader, treningssal og svømmebasseng. Eierne var så overbevist om skipets sikkerhet at det ikke var nok redningsbåter. Som vist i filmene, var den mest tragiske aspekten ved denne hendelsen det store antallet innvandrere på de nedre dekkene som hadde liten sjanse for å overleve. I alt omkom 1 500 mennesker. Robert Ballard oppdaget og undersøkte til slutt denne katastrofen.
En lignende historie er Andrea Doria. Hun ble bygget i Italia og lansert i 1951. Et annet lyse skip, den kunne ta ca. 1 240 passasjerer og 575 mannskap. Fem år senere, 25. juli 1956, reiste Andrea Doria gjennom en veldig tykk tåke og kolliderte med den svenske fraktbåten Stockholm. Anerkjent laes både båtenes besetning radar feil. Ved avreising var det 1 134 passasjerer, 190 i første klasse, 267 i kajutter, og 677 i turisterklasse samt et mannskap på 572. Totalt 52 mennesker omkom, alle fra kollisjonen. Skadeomfanget fikk Andrea Doria til å krengte så mye at den begynte å fylle med vann. Halvparten av redningsbåtene kunne ikke nås. Det tok ikke lang tid før mannskapet visste at skipet ikke ville bli flytende. Samtidig sank ikke Stockholm og hjalp til med redningen. Et antall andre båter og skip svarte på SOS-signalet. Debatten om kollisjonsårsaken mellom de to skipene fortsetter frem til i dag.
Mange nyter dykkking og utforskning av sinkede skip. En favoritt er den britiske RHM Rhone som sank utenfor Salt Island i De britiske Jomfruøyene i 1867 under en orkan. Skipet var 94,5 meter langt og brakte post og øvreklasse passasjerer til og fra England til Jomfruøyene. Stormvindene var over 160 km/t og bølgene ca. 7,6 meter høye. Mellen regn, tåke og vind kunne kapteinen ikke se noe. Han havnet på toppen av den farlige Black Rock, og skipet splittet i to. Kapteinen falt over bord og ble aldri sett igjen. Det er ingen overraskelse at de fleste passasjerer ikke overlevde: Mannskapet, for å øke passasjerenes sikkerhet, bandt dem til sengene og låste dem i kajutter. Bare 23 mennesker overlevde. I dag nyter dykkebre å svømme gjennom Rhones bug og under de 4,6 meter store propellerne. De liker også at de ser der 1977-filmen «The Deep» ble filmet. Dykkerne kan også se mange artefakter rundt vraket. De som har utforsket skipet mange ganger sier at de ser noe nytt på hvert dyk.
Alderen på sinkede skip strekker seg gjennom hele menneskehetens historie. Mary Rose, bygget i 1511, var ett av de første britiske slagsskipene i stand til å avfyre en bredside. Kong Henrik VIII kalte det «den vakreste blomst» av alle skip som noensinne har seilt havene. I 1545 heller skipet over i en sterk vind og krent raskt. Vann strømmet inn i kanonportene. Mary Rose sank med over 90 kanoner på dekkene. Av de 700 mannskapet overlevde bare 40. Det tok ikke lang tid før britene begynte å berge skipet. De hentet opp noen våpen, rarer og seil, men stoppet arbeidet innen fem år. I 1971 fant dykere Mary Rose. Etter metodisk filming og utgroving av artefakter fra skipet, ble det hevet opp i 1982 på live TV. Over 19 000 gjenstander ble fjernet, som ga en stor mengde informasjon om menneskene som levde i denne historiske tiden.
Arkæologer studerer disse sinkede skipene og lærer mye om de som seilte havene og deres kultur. Det krever mye erfaring og hardt arbeid å analysere disse funnene. Fordi treåtende ormer og lignende organismer spiser treet, er det bare et spor igjen av de eldste skipene. I senere skip, for eksempel fra borgerkrigen, kan arkæologer finne musketter, men de er veldig skjøre på grunn av å ha ligget i saltvann. Forskere må bruke spesielle kjemikalier og sette genstandene i ferskvann for å fjerne saltet. Spanske gullmynter trenger en annen type rensing, liksom mange andre artefakter som finnes. Med denne informasjonen får arkæologer kunnskap om handel, økonomi og laste, samt informasjon om medisiner, teknologi og navigasjonsekspertise.
En båt som fungerer som et boligsted kalles en husbåt. Selv om enkelte husbåt er motoriserte, mangler de fleste motorer og ligger festet på en permanent plass. Husbåter er en vanlig boligform i Nederland, India, Australia og Sørøst-Asia. De har også vunnet popularitet i flere provinser i Canada, og
Seilbåter har en lang historie over hele verden. Først etablert for tusenvis av år siden, har transportmåten utviklet seg til mer rekreasjonsmessig bruk, inkludert internasjonale konkurranser. Seilbåter bygger på ulike design som bruker forskjellige seil, master og kjeldesign. I tillegg har enskrog-
Kryssing er en fler-milliard-dollar industri. Et av de største kryssningsskip-destinasjonene er Europa. Hvis du vil ta en kryssning i Europa, er den største operatøren Costa Cruises. Det har flere skip og spesialiserer seg på Middelhavs-kryssninger. Hvert skip har et unikt tema som skiller det fra a
