Mellomretninger er en viktig del av navigasjon, og fremstår på hver kompassrose for å assistere navigatører i å bevege seg mellom himmelretningene. I dagene før kompassrosa dukket opp på kart, tegnet kartografers linjer fra sentrale punkter. Siden disse retningene var vanskelige å følge, ble kompassrosa designet for å indikere retninger på en klar, ikke-kryssende måte.
Mellomretningene ligger mellom himmelretningene. De er NV for nordvest, ØV for østvest, SV for sørvest, og NV for nordvest. På en kompassrose er disse vanligvis indikert mellom himmelretningene og illustrasjonen av mange mindre punkter som kommer ut fra midten av stjerneformet formen i en kompassrose.
Det mest grafiske eksemplet på mellomretninger vises i en kompassrose, en retningsindikator inkludert i de fleste kart og kloder for å orientere kartleseren til landskapet bildet. Rosaen har sannsynligvis fått sitt navn på grunn av den utsøkte stil som mange kartografer innskrev den på kartene sine. Kompassrosa er et flerpuket, fire-kvadranter diagram som alltid viser minst én av himmelretningene (N for nord, S for syd, Ø for øst, og V for vest). Rosaen viser generelt også mellomretningene som ekstra punkter som kommer ut fra midten, selv om de ikke nødvendigvis er merket som slike.
Reise rett nord eller rett syd krever reise langs en lengdegradlinje. Lengdegradlinjer kalles «meridianer», og det er mange flere enn en klode vil vise deg. Lignende krever direkte øst-vest reise å bevege seg langs en breddegradlinje (også kalt en «parallell»). Når du ikke beveger deg absolutt nord-syd eller absolut øst-vest, beveger du deg i en mellomretning.
Tidlige navigatører brukte solen og retningen på herskende vind for å finne veien. De tidligste, vindbaserte navnene for retninger (f.eks. levant, sirocco, og greco) er for det meste tapt, men kompassrosa kan ha blitt utviklet av gamle sjømenn fra disse vindmønstrene. De tidlige romerne krediteres for å ha lagt til mellomretningene til det fire-punkts systemet. Mange historikere tror kreditt for oppfinnelsen av den første magnetiske kompass går til den italienske Flavio Gioia.
Kompasset startet med de fire himmelretningene. Resten av punktene ble lagt til for å gi navigatører mer presise peilinger. Til slutt brukte navigatører kompasser som inkluderte 32 totale himmelretninger og mellomretninger. Når alle 32 punkter resiteres, sier man at taleren «bokser kompasset». Interessant nok starter resitasjonen i øst og ikke nord; i forhold til Vest-Europa, der kompasset ble oppfunnet, lå Jerusalem i øst. Av religiøse grunner anså oppfinnere dermed øst som den primære kompassretningen.
En 32-punkts kompassrose inkluderer selvsagt mange flere mellomretninger enn de enkle NV, ØV, SV, NV midtpunktene. Navnene på resten av mellomretningene dannes ved å ta initialene til himmelretningene og legge dem til de nærmeste mellomretningene. (Et svært gjenkjennelig eksempel på dette navnesystemet i bruk er tittelen på Hitchcock-filmen «Nord ved Nordvest».) Disse navnene, selv om gitt på engelsk, er internasjonalt forstått, og navigatører over hele verden bruker dem for å referere til kurser når det er upraktisk å huske grader.
En vindpose er et verktøy brukt for å indikere vindretning og styrke. Disse enhetene brukes på flyplasser, havner, og rundt hus og hager. Enheten er typisk laget av lett nylon og er kegleformet. Begge sider av vindposen er åpne, slik at vinden kan strømme gjennom posen og presse den opp etterhvert s
HopStop er en nettside som hjelper folk navigere kollektivtransport-systemene i ulike storbyområker for å komme fra Punkt A til Punkt B. Nettsiden kan tilgangs via en datamaskin eller en mobil enhet, og retningsbeskrivelsene hentet fra nettsiden kan sendes via e-post eller SMS. Instruksjoner
Hele USA over identifiserer U.S. rute-merker veier under U.S. Highway Administration-systemet, selv om veiene vedlikeholdes og kontrolleres av de enkelte stater. Alle ruter er differensiert med unike skilt, så U.S. rute 44 ikke forveksles med statsvei 48. Et annet system av rute-merker under U.S. Hi
