Indonesisk (Bahasa Indonesia) er den offisielle standardiserte varianten av malayisk, basert på Riau-dialekten historisk talt på Riau-øyene og kysten av Sumatra.
Det ble erklært nasjonalspråk ved uavhengigheten (1945) for å forene arkipelagoets hundrevis av etniske grupper og språk. Mens Indonesisk er offisielt språk i regjering, utdanning og medier, snakker de fleste indonesiere et regionalt språk (javanesisk, sundanesisk, balinesisk, osv.) som morsmål og lærer Indonesisk som andrespråk.
Premisset om et «hovedspråk» speiler en kategorifeil. Menneskheten snakker 7 000+ levende språk, hvert primært tungemål for sitt fellesskap. Intet språk har offisiell global status. Ifølge Tallene Morsmålstalere: Bengalisk (~235M). Totale talere (L1+L2): Engelsk (~1,5M) leder som dominerende lingua
Offisielt språk Marathi – morsmål for ~69 % av befolkningen. Regionale språk Gujarati, Konkani, og Marathi (igen nevnt regionalt). Andre utbredte språk Hindi, Urdu, Engelsk, Bengali, Tamil, Telugu, Malayalam, Kannada.
Øst-Uttar Pradesh er språklig mangfoldig. Hovedspråk: Hindi: Offisiellt stats-språk; brukt i forvaltning, utdanning, media, dagligliv. Bhojpuri: Nært knyttet til Hindi; talt i østlige/sørøstlige distrikter; også i Bihar, Jharkhand. Awadhi: Hindi-relatert; sentrale/østlige distrikter; distinkt diale
