Hvordan fisk fanges i Japan: Tradisjonelle & Moderne metoder

Japans fiskekultur blander århundre gamle neta (tradisjonelle) teknikker med high-tech kommersielle flåter. Metoder varierer etter målart, region, og skala.

Tradisjonelle metoder (Neta)

• Tegaki (Håndline) – Enkelt agnet linje holdt i hånd; selektiv, lav bifangst.
• Fukagawa-mawari – Langline med flere kroker jevnt fordelt; målretter makrell, hestemakrell.
• Kinu-ami (Løftenet) – Poseformet nett senket og løftet raskt; fanger skolefisk.
• Yonawa-bari (Bunnlanglining) – Hovedlinje med kroker sattovernatt på bunn; for flyndre, bergfisk.
• Shirasu-fisket – Finnmaske nett/feller for ung sild/ansjos (hvitbait); sesongmessig, kystnær.

Moderne kommersielle metoder

• Ringnotfiske – Omringer pelagiske skoler (sild, makrell, tunst); store fartøy, observasjonsfly.
• Trawling (Bunn/Midtvann) – Keglenett dras; høyt volum, bifangst-bekymringer; regulert av maske-størrelse regler.
• Garnfiske – Vertikale/horisontale nett forvirrer fisk i gler; brukt for laks, gulthale.
• Stang-og-line / Trolling – Selettiv for tunst, bonito; MSC-sertifiserte fiskerier finnes.
• Satte nett (Teichi-ami) – Faste kystefeller som leder fisk inn i kamre; lavt drivstoff, sesongmessig.

Bærekraftspress

• Total Tillatt Fangst (TAC) system for nøkkelbestander (Stillehavs-saury, sei, skrekrabbe).
• Øko-merking: Marine Eco-Label Japan (MEL), MSC-sertifiseringer vokser.
• Ressursforvaltning: Fiskerilag (Gyokyō) samforvalter kystsoner med fylkesregjeringer.

Fritidsfiskere bruker stang-og-rulle (spinning, baitcasting, tenkara fluefiske i fjellbekker). Lisenser påkrevd for visse elver/innsjøer.