Britisk makt i Nord-Amerika før 1740: Økonomiske, politiske og militære faktorer

På forkant av Østerriksarvekrigen (kjent i Amerika som Kong Georgs krig) hadde Storbritannia en dominant posisjon i sine tretten kolonier på flere dimensjoner:

Økonomisk styrke

• New England-kjøpmenn hadde nærmest monopoleksport av tobakk til Europa og tjente på frakt av master.
• Andre kolonier blomstret med storslaget eksport av tobakk, sukker og ris.
• Koloniene hadde blomstret i nesten et århundre som beskyttede markeder innenfor det britiske merkantilistiske systemet.

Politisk dominans

• Koloniene styrtes av kongelig utnevnte guvernører og koloniale forsamlinger dominert av rike, kronelojale eliters.
• Britiske handelslover gav britiske kjøpmenn fordel og begrenset kolonial industri og handel med andre nasjoner.

Militær kontroll

• Et vesentlig, velutrustet britisk militært tilstedeværelse eksisterte, med forter på viktige kyst- og indre lokasjoner.
• Den kongelige flåten kunne blokere Nord-Amerikas kyst, og avkutte europeiske rivaler fra å bistå kolonister.

Sosial innflytelse

• Mange kolonister identifiserte seg som britisk og følte stor lojalitet til kronen.
• Den engelske kirke var statskirke i flere kolonier; britisk utdanning, språk og skikker var utbredt.

Denne kombinasjonen av økonomisk hebel, politisk autoritet, militær makt og kulturelt fellesskap ga Storbritannia et uforanderlig grep om sine amerikanske kolonier – til krigens og skattenes belastninger begynte å svelle disse båndene.