Carranzas visjon: Forene Mexico etter revolusjonen

Da Venustiano Carranza overtog makten (1915–1917 som Første Sjef, 1917–1920 som President), var hans mål å gjenopbygge en knust nasjon etter et tiår med revolusjonær kaos (1910–1920).

Kjerne mål

• Konstitusjonell orden: Kunngjorde 1917-grunnloven — jordreform (Art. 27), arbeidsrettigheter (Art. 123), antiklerikalisme, presidentielle tidsbegrensninger. fortsatt Mexicos styrende kart.
• Sentralisert myndighet: Undertrykk rivaliserende caudillos (Villa, Zapata) og regionale krigsherrer; etabler federalt monopold på makt.
• Jordfordeling: Oppløs haciendas; gjenopprett felles ejidos; gi tittel til bonder (sakte, ufullstendig).
• Nasjonal suverenitet: Påvis kontroll over olje/mineraler (Art. 27); motstå US-intervensjon (Pershing-ekspedisjonen, 1916–17).
• Økonomisk stabilisering: Gjenopprett valuta, kreditt, infrastruktur; tiltrekk utenlandsk kapital (på mexikanske vilkår).
• Politisk institutionalisering: Skap PNR (Partido Nacional Revolucionario) forgjenger til PRI — kanaliser konflikt inn i partisyistem.

Arv og begrensninger

• Grunnloven besto; jordreform fordelte til slutt 100+ mill. hektar.
• Carranza selv ble autoritær; mordet 1920 under flukt fra opprør.
• Sann forening tok tiår — Cristero-krigen (1926–29), Maximato (1928–34), Cárdenas (1934–40).

Carranza ville ikke bare enhet — han ville et moderne, suverent, konstitusjonelt Mexico. Grunnloven var hans minnestein; prisen var hans liv.