Store landskapsregioner i Bolivia

Bolivias extreme topografi skaper fire distinkte fysiografiske regioner:

1. Andin-regionen (Vest ~28%):

• Altiplano: Høyplateau (3 600–4 000 m) mellom to kordillerer. Titicaca-sjøen (verdens høyeste navigasjonssjø), saltflater (Salar de Uyuni), spart puna-grasmark. La Paz/El Alto ligger her.
• Cordillera Occidental: Vulkaniske topper på chilensk grense (Sajama 6 542 m, Bolivias høyeste).
• Cordillera Oriental (Real): Kjedete, gletsjerdekkede topper (Illimani, Huayna Potosí) som faller mot Yungas.
• Yungas: Bratte, skogkledde østlige Andes-lutninger (1 000–3 500 m); coca, kaffe, frukt; høy biologisk mangfold; farlige veier (Death Road).

2. Sub-Andin / Dal-regionen (Sentral ~13%):

• Tempererte, fruktbare intermountain-daler: Cochabamba-dalen (brødkurv), Tarija-dalen (vin), Sucre (konstitusjonell hovedstad). Landbruk, moderat klima.

3. Llanos Orientales / Amazon-bassenget (Nord/Øst ~59%):

• Llanos de Moxos / Beni-savannen: Sesongvis oversvømmede grasmarker, våtmarker, galleri-skog. Storfe-drift.
• Amazon-regnskog (Selva): Nordvest (Pando, Beni, N. La Paz). Urorørt biologisk mangfold, urbefolkede territorier (Tsimane, Mosetén), paranøtt, tømmer.

4. Gran Chaco (Sørøst ~12%):

• Halvørken, torndrik skog, sesongvise våtmarker. Ekstrem varme. Gass/olje-felter. Pantanal våtmarker strekker seg inn i SY-hjørne. Urfolk (Guaraní, Ayoreo).

Dramatisk vertikal sonering – fra 6 500 m topper til 200 m Amazon – driver Bolivias eksepsjonelle biologiske og kulturelle mangfold.