Latino-nærvær i Amerika: Fra 1600-talls utforskere til moderne innvandring

Latinos har vært en del av det som nå er USA siden 1500-tallet – lenge før nasjonen eksisterte.

Tidslinje

• 1513: Juan Ponce de León lander i Florida.
• 1565: St. Augustine grunnlagt – eldste kontinuerlig bebodde europæiske bosetting i USA.
• 1598: Juan de Oñate etablerer Nuevo México (Santa Fe 1610).
• 1769: Junípero Serra starter California-misjoner.
• 1821: Mexico uavhengig; Sørvest blir mexicansk territorium.
• 1848: Traktaten Guadalupe Hidalgo – Mexico cederer 55 % av territoriet (CA, NV, UT, AZ, NM, CO, WY) til USA. ~80 000 mexicanske borgere blir amerikanere over natten.
• 1898: Spansk-amerikansk krig → Puerto Rico, Guam, Filipinene annektert. Puerto-ricanere blir US-borgere (1917).
• 1910–1930: Mexicansk revolusjon driver 1 mill.+ flyktninger nordover.
• 1942–1964: Bracero-program – 4,6 mill. mexicanske arbeidskontrakter.
• 1965–nå: Familiegjenforening, arbeidsinnvandring, asyl (Cuba, El Salvador, Guatemala, Venezuela).

Hvorfor de kom/kommer

Push: Vold, fattigdom, diktatur, naturkatastrofer, landløshet.
Pull: Jobber, lønninger, familie, frihet, utdanning, sikkerhet.

I dag

• 63,7 mill. Latinos (19 % av US-bef., 2022).
• Mexicansk opprinnelse: 60 %; Puerto-ricaner, Salvadoranere, Cubansk, Dominikaner, Guatemaltekanere neste.
• Ikke en monolit: borgere, bosatte, udokumenterte; urfolk, afrikansk, europeisk opphav; spansk-dominante, tospråklige, engelsk-dominante.

Latino-historie er amerikansk historie – fra før Mayflower til dagens klasserom, kongress og kultur.