Italiensk nasjonalitet: Statsborgerskap, etnisitet og identitet

Nasjonaliteten til Italia er italiensk.

Juridisk statsborgerskap (Cittadinanza Italiana)

• Jure sanguinis (ved avstamning): Ubegrenset generasjoner — hvis forfaren var italiensk statsborger etter 1861 og ikke naturaliserte annet sted før barnets fødsel.
• Jure soli (ved fødsel): Kun hvis foreldre ukjente/statløse, eller barn forlatt i Italia.
• Naturalisering: 10 år opphold (4 EU, 5 flyktninger, 2 ektefelle av statsborger).
• Dobbelt statsborgerskap: Tillatt siden 1992.

Etnisitet vs. nasjonalitet

• Etniske Italianere: ~92 % av befolkningen (delt språk, kultur, romersk/katolsk arv).
• Minoriteter: Tysker (Sør-Tyrol), Fransk (Aosta), Slovener (Friuli), Ladinere, Albanske (Arbëreshë), Greske (Griko), Sardisk, Friuliansk — anerkjente språklige minoriteter.
• Innvandrere: 5 mill+ utenlandske innbyggere (Romania, Albania, Marocco, Ukraina, Kina, Filippiner, Bangladesh, India, Moldova, Egypt).

Identitet i praksis

• Italiensk pass: EU fri bevegelse, visumfri 190+ land.
• Kulturelle merker: Språk, mat, familie, campanilismo (lokal lojalitet), calcio.
• Diaspora: 80 mill+ mennesker med italiensk arv verden over (Argentina, Brasil, USA, Canada, Australia, Tyskland).

Å være italiensk er en juridisk status, en kulturell arv og en daglig praksis — ofte alle tre samtidig.