Premisset inneholder to feil:
Great Lakes er rester av glaciale Lake Algonquin, Lake Chippewa, Lake Nipissing – proglaciale sjøer som fylte basseng mens Laurentide-isen trak seg tilbake (~14 000–8 000 år siden). De opprinnelige sjøene var større fordi:
Da isen trak seg tilbake, senket utløpene (Niagara, St. Lawrence), skorpen hoppet tilbake (isostatisk heving, fortsatt pågående ~30 cm/århundre ved Hudson Bay), og klimaet varmet opp. Moderne sjøer stabiliserte ~3 000 år siden på nåværende nivåer.
Lake Agassiz (Manitoba/NV Ontario/MN/ND) var den sanne giganten – 440 000 km², større enn Caspihavet. Den tømte katastrofalt (~8 200 år siden), mulig utløste 8,2 ka-avkjølingseventet.
Ottawa, Canadas hovedstad, ligger ikke på noen havkyst. Den befinner seg i provinsen Ontario, langt inland fra Atlanterhavet, Stillehavet og Ishavet. Som en inlandsby er Ottawas geografi definert av Ottawa-elven og Rideau-elven, som renner sammen innen bygrensene, snarere enn maritim tilgang.
USA og Canada deler den lengste ubevokte grensen i verden. De to landene er allierte venner, og deres borgere reiser fritt mellom landene. Likevel, etter terrorangrepene 11. september 2001, har sikkerhetstiltakene blitt skærpet. Det er nå flere passkrav for reise mellom USA og Canada enn noensinne.
**Quebec-kolonien (Nye Frankrike, 1608–1763)** – som strakte seg fra St. Lawrence-golfen til de store innsjøer og nedover Mississippi – hinterlot et dypgående, varig preg på Nord-Amerika. Dens arv virker på fire dimensjoner: Økonomiske fundament Pelshandelsnettverk: Kolonien bygget et kontinentalt
