Midten-passasjens tidslinje: 6–10 uker fra Afrika til Amerika

Den transatlantiske overføringen under slavhandelstiden – kjent som Midten-passasjen – tok typisk 6 til 10 uker (42–70 dager), selv om reiser varierte fra 35 dager (eksepsjonelt rask) til 120+ dager (katastrofale). Varigheten var ikke et tidsschema – det var en variabel av vind, vær, skipsdesign, rute og menneskelig katastrofe.

Rute & Sesongdynamikk

• Vest-Afrika → Brasil (Angola/Benguela-rute): 35–50 dager (kortere, gunstige SY-passatvind)
• Vest-Afrika → Karibik (Midten-passasjen proper): 50–70 dager
• Vest-Afrika → Nord-Amerika (Charleston, Virginia): 60–90 dager (lengre, variable vinder)
• Sesong: Skip timede avgang for passatvinder; orkan-sesong (Jun-Nov) la til risiko/forsinkelser

Skipsfaktorer

• Formålsbygde slaveskip (f.eks. Brookes, 1781): Kobberbekledde skrog (motfouling), finere linjer – raskere
• Omgjorte handelskip: Bunte bug, fouled bunn – saktere
• Tonnage: 100–500 tonn typisk; større = flere fanger men ikke nødvendigvis raskere

Den menneskelige kostnaden av varighet

Hver ekstra dag betød:

• Flere dødsfall fra dysenteri, kopper, meslinger, dehydrering, selvmord
• Flere fanger kastet over bord (forsikringsbedrageri: "kastet gods")
• Flere mannskapsdødsfall (dødelighet 15–20 % på slavereiser vs. 5–10 % på normale reiser)
• Høyere provianteringskostnader (vann, mat, medisiner)

Dødelighet i snitt 12–15 % av fangene under passasjen; på reiser over 8 uker oversteg det ofte 20 %. Zong-massakren (1781) – 132 afrikanere kastet over bord for å kreve forsikring – skjedde etter navigasjonsfeil forlenget reisen.

Navigasjonens realitet

Ingen GPS. Ingen kronometer (til 1760-årene, sjeldne). Dødregning, breddegrad ved middagssight, lengdegrad ved måneavstand (sjelden mestret). Skip mistet mål med 100+ mil regelmessig. "2 måneder"-tallet er en rimelig sentral tendens – men hver reise var en kast med dødelige terninger.