1. Kūčios-middag:
– På julaften samles familier til en spesiell middag kalt Kūčios.
– Bordet er dekket med høy, som symboliserer krybben der Jesus ble født.
- Tradisjonelle retter som kūčiukai (små valmuefrøbakverk), sild, soppsuppe og valmuefrømelk serveres.
- Måltidet begynner med deling av en julewafer (kalėdaitis) og utveksling av lykkeønskninger.
2. Juletre:
– Litauere pynter juletrærne sine på julaften.
- Treet er ofte utsmykket med naturlige pyntegjenstander som halmstjerner, tørket frukt, og pepperkaker.
3. Kūčios-tradisjoner:
– Før Kūčios-middagen følger noen familier tradisjonen med å «bringe inn julaftens lys». De går ut, tenner en fakkel og bringer den inn i huset, og symboliserer Jesu fødsel som verdens lys.
– Det er også vanlig at familier setter igjen et tomt sete ved bordet for eventuelle uventede eller ensomme reisende som måtte søke tilflukt.
– Etter måltidet tror noen det er mulig å forutsi fremtiden ved å observere ulike tegn og skikker.
4. juledag:
– Juledag er en tid for familier å komme sammen og feire.
- Tradisjonelt besøker folk hverandres hjem, utveksler gaver og nyter et праздничный måltid.
– I noen regioner i Litauen kler barn seg i tradisjonelle kostymer, går fra hus til hus og synger julesanger (kalėdos) og får godbiter i retur.
5. Julemesse:
– Mange litauere deltar på julemesse julaften eller juledag.
– Gudstjenester blir ofte etterfulgt av gledelige sammenkomster og festligheter i samfunnet.
6. Julemarkeder:
– I ukene frem mot jul arrangeres det julemarkeder i byer og tettsteder i hele Litauen.
– Disse markedene byr på en festlig atmosfære med boder som selger tradisjonell mat, håndverk og dekorasjoner.
Totalt sett er litauisk jul en tid for familie, tradisjon og feiring, preget av deilig mat, vakre dekorasjoner og en dyp følelse av fellesskap.
Det er ikke et John Wesley Powell Memorial Museum i Page Arizona. Imidlertid er det et Glen Canyon Dam besøkssenter i Page bygget fra 1950- til 1960-tallet.
Den spanske regjeringen hevdet at enhver skatt som ble utvunnet fra et sted i internasjonalt farvann tilhørte Spania, under prinsippet om res nullius. De hevdet videre at gjenstandene var en del av den spanske historiske og kulturelle arven og derfor burde returneres. Mel Fisher mente at skatten var
Terrakottastatuettene som ble oppdaget på det arkeologiske stedet Jenne-jeno gir betydelig innsikt i kulturlivet og troen til Nok-kulturen, som blomstret i Vest-Afrika mellom det 9. og 2. århundre fvt. Disse intrikat utformede keramiske figurene spilte forskjellige roller i Jenne-jenos samfunn: 1.
