Hvorfor dør folk etter å ha kommet ned fra Mount Everest?

Flere faktorer bidrar til risikoen for død etter nedstigning fra Mount Everest:

Høydesyke: Mount Everest ligger i en høyde av 29 029 fot (8 848 meter), hvor luften er tynn og inneholder mindre oksygen. Dette kan føre til høydesyke, som kan forårsake symptomer som kortpustethet, tretthet, kvalme, oppkast og hodepine. I alvorlige tilfeller kan høydesyke føre til døden.

Hypotermi: Temperaturen på Mount Everest kan synke til -30 °C (-22 °F), og vindkjølingen kan få det til å føles enda kaldere. Dette kan føre til hypotermi, som oppstår når kroppen mister varme raskere enn den kan produsere den. Hypotermi kan forårsake forvirring, desorientering og til slutt død.

Utmattelse: Å bestige Mount Everest er en fysisk krevende oppgave som kan ta uker eller måneder. Kombinasjonen av stor høyde, kalde temperaturer og sterk vind kan føre til utmattelse, noe som kan svekke dømmekraft og beslutningstaking. Utmattelse kan også gjøre det vanskeligere å håndtere andre utfordringer, som høydesyke og hypotermi.

Ulykker: Terrenget på Mount Everest er forrædersk, og det er mange farer, som sprekker, snøskred og isfall. Disse farene kan forårsake ulykker som kan føre til døden.

Mangel på oksygen: Luften i store høyder inneholder mindre oksygen, og dette kan ha en negativ innvirkning på hjerte og lunger. Det kan også påvirke fysisk og mental ytelse.

Komplikasjoner etter klatring: Selv etter å ha nådd toppen av Mount Everest, er det risiko for komplikasjoner etter klatring, slik som lungeødem (væske i lungene) og cerebralt ødem (væske i hjernen). Disse forholdene kan utvikle seg når kroppen har hatt for mye tid til å tilpasse seg de lavere oksygennivåene på toppen.

Kombinasjonen av disse faktorene gjør nedstigning fra Mount Everest til en farlig foretak. Selv erfarne klatrere er ikke immune mot risikoen, og selv en liten feil kan få fatale konsekvenser.