Mount Everest-ekspedisjoner krever typisk ca. to måneder fra ankomst i Nepal til retur, selv om den faktiske toppbestigelsen representerer bare en brøkdel av denne tiden.
Klatrere bruker uker i Kathmandu med tillatelser og logistikk, deretter trekker til Basisleir (5364 m). Flere rotasjoner opp og ned fjellet følger – gjennom Khumbu-isfallet, Western Cwm, og Lhotse-vegg – gradvis tilpassing til ekstrem høyde.
Lag venter på gunstig værvarsel – typisk i mai (vår) eller september–oktober (høst) – og gjør sitt toppforsøk over 4–5 dager fra Basisleir.
Retur til Basisleir, pakke ut, trekke til Lukla, fly til Kathmandu, og fullføre papirarbeid.
Vår (april–mai) tilbyr mer stabilt vær men tyngre folkemengder. Høst (sept–okt) er kaldere med kortere daglys men færre klatrere.
Klimatiske & topografiske drivkrefter Høy breddegrad (35°–55°S): Redusert solinnstråling → lave temperaturer. Høy elevasjon:6 000 m; adiabatisk avkjøling. Vestlig fuktighet: Stillehavsvinder treffer Andes → orografisk løft → tungt snøfall på vestlige skråninger. Regnskygge: Østlige skråninger tørre
Nedbør på verdens høyeste topp Mount Everest er ekstremt tørr – i praksis en kald ørken på høyde. Toppen (8 848 m) Årlig nedbør: ~300 mm (12 tommer) vann-ekvivalent. Form: nesten utelukkende snø; flytende regn virtuelt ueksisterende. Sesongmessighet: Mest falder om somren (monsun-påvirkning) og vin
Spørsmålet forveksler to uavhengige referanserammer: Månen: Baner jorden på ~384 400 km fra jordens sentrum. Mount Everest: Topp = 8 848,86 m over havnivå på jordens overflate. Månen er ikke «en avstand fra Everest.» Den baner hele planeten. Avstanden fra Everest-topp til Månen varierer mens jorde