Hva forårsaker jordskjelv på stillehavskysten av USA?

Jordskjelv langs Stillehavskysten av USA er først og fremst forårsaket av samspillet mellom Stillehavsplaten og den nordamerikanske platen. Stillehavsplaten er oseanisk og tettere enn den nordamerikanske platen, som er kontinental. Når Stillehavsplaten beveger seg under den nordamerikanske platen, skaper den friksjon og trykk. Når trykket blir for stort, knekker steinene på hver side av bruddlinjen og det oppstår et jordskjelv.

Stillehavskysten av USA er svært seismisk aktiv på grunn av tilstedeværelsen av flere store forkastningslinjer, inkludert San Andreas-forkastningen, Cascadia-subduksjonssonen og Hayward-forkastningen. Disse forkastningslinjene er grenser mellom Stillehavsplaten og den nordamerikanske platen, og de akkumulerer belastning over tid når platene beveger seg forbi hverandre. Når belastningen blir for stor, frigjøres den i form av et jordskjelv.

Størrelsen og hyppigheten av jordskjelv langs Stillehavskysten av USA kan variere betydelig. Noen jordskjelv er små og knapt merkbare, mens andre er store jordskjelv som kan forårsake betydelig skade og tap av liv. Det største jordskjelvet som noen gang har rammet stillehavskysten av USA var jordskjelvet i Valdivia i 1960 i Chile, som hadde en styrke på 9,5. Dette jordskjelvet forårsaket omfattende skader og tsunamier, og det anslås å ha drept over 1000 mennesker.