Stillehavskysten av USA er svært seismisk aktiv på grunn av tilstedeværelsen av flere store forkastningslinjer, inkludert San Andreas-forkastningen, Cascadia-subduksjonssonen og Hayward-forkastningen. Disse forkastningslinjene er grenser mellom Stillehavsplaten og den nordamerikanske platen, og de akkumulerer belastning over tid når platene beveger seg forbi hverandre. Når belastningen blir for stor, frigjøres den i form av et jordskjelv.
Størrelsen og hyppigheten av jordskjelv langs Stillehavskysten av USA kan variere betydelig. Noen jordskjelv er små og knapt merkbare, mens andre er store jordskjelv som kan forårsake betydelig skade og tap av liv. Det største jordskjelvet som noen gang har rammet stillehavskysten av USA var jordskjelvet i Valdivia i 1960 i Chile, som hadde en styrke på 9,5. Dette jordskjelvet forårsaket omfattende skader og tsunamier, og det anslås å ha drept over 1000 mennesker.
Nei, kråkeboller spiser ikke døde koraller. Kråkeboller er planteetere og lever først og fremst av alger og andre former for marin vegetasjon. Noen arter av kråkeboller kan imidlertid av og til skrape eller beite på koralloverflater for å få tilgang til algene som vokser på dem. Denne beiteadferden
Sør-Korea er omgitt av Gulehavet i vest og Japanhavet (også kalt Østhavet) i øst. I tillegg ligger Koreastredet mellom Sør-Korea og Japan.
Havet spiller flere viktige roller for å stabilisere værforholdene og regulere jordens klima. Her er noen viktige måter havet påvirker været på: 1. Varmeabsorpsjon og omfordeling: Havet fungerer som et massivt varmereservoar, og absorberer enorme mengder solenergi fra solen i løpet av dagen. Denne