Det finnes ingen kanonisk liste over «syv dødelige hav». Uttrykket stammer fra sjøfolkets folketradisjon og beskriver Nordatlanteren vest for Europa – spesielt tilnærmingene til Den engelske kanal, Bisayabukta og Nordsjøen – hvor vinterstormer, leekyster og tung trafikk skapte berømte fare for seilende.
I seilskipsalderen fryktet lodser dette området for:
Et symbolsk tall (syv hav, syv dødsyndere). Diverse historiske lister eksisterer – Middelhavet, Rødehavet, Persiskgjulf, Svartehavet, Adriatiskhavet, Kaspiskhavet, Arabiskhavet (middelalderlig arabisk geografi) – men ingen ble kalt «dødelige» som en gruppe.
Dagens farlige soner: Det sørlige hav (Roaring Forties/Furious Fifties), Kap Horn, Alaska-bukta, Bengal-bukta (sykloner), Sørkinahavet (taifuner + trafikk). Men «syv dødelige hav» forblir poetisk, ikke hydrographisk.
Uttrykket fanger opp redselen for vinterseiling i Nordatlanteren – ikke en formell klassifisering.
Ferdinand Magellan (1519) – første europeisk flåte som krysset inn i Stillehavet via Magellan-stredet.Vasco Núñez de Balboa (1513) – første europeer å se Stillehavet fra Amerika (Panama).Juan Sebastián Elcano (1522) – fullførte Magellans sirkumnavigasjon.James Cook (1768–1779) – tre reiser kartla St
Stillehavet dekker ca. 165,2 mill. km² (64,2 mill. mi²), som er omtrent 46 % av det totale overflatearealet av jordens hav.
Rhode Island koloniene – grunnlagt på det radikale prinsippet om religiøs frihet – var et paradoks: en tilflukt for dissidere som likevel kjempet med interne divisjoner. Fra 1630-tallet gjennom 1770-tallet navigerte koloniens fire opprinnelige bosettingar (Providence, Portsmouth, Newport, Warwick) o
