Sumatra: Størrelse, geografi og betydning av Indonesias største øy

Sumatra er den sjette største øya i verden og den største øya helt innenfor Indonesia (Borneo og Ny-Guinea deles med andre land).

Viktige statistikker

• Areal: ~473 481 km² (182 812 sq mi) — litt større enn California eller Sverige.
• Dimensjoner: ~1 790 km (1 110 mi) NV–SY × ~435 km (270 mi) maks bredde.
• Befolkning: ~58–60 millioner (2023 est.) — 4. mest folkerike øy globalt (etter Java, Honshu, Storbritannia). Tetthet: ~125/km².
• Største by: Medan (metro ~5 millioner) — Nord-Sumatras kommersielle senter.
• Høyeste punkt: Gunung Kerinci (3 805 m / 12 484 ft) — høyeste vulkan i Indonesia, i Kerinci Seblat nasjonalpark.

Geografi og økologi

• Barisan-fjellkjeden: Vulkanisk rygg som strekker seg langs hele øya — 35+ aktive vulkaner, kraterinnsjøer (Innsjøen Toba — verdens største vulkaniske innsjø, 1 145 km²).
• Østkystlavlandet: Sumpeaktig, breite elver (Musi, Batanghari, Kampar), store palmeoljе-/gummplantasjer, mangrover.
• Regnskoger: Mellom jordens mest artsrike. UNESCO Verdensarv: Tropisk regnskog på Sumatra (Gunung Leuser, Kerinci Seblat, Bukit Barisan Selatan nasjonalparker).
• Ikonisk dyreliv: Skarpt truet sumatrask orangutang, tiger, elefant, noshorn (alle endemiske underarter). Også solbjørn, tapir, siamang.

Økonomi og ressurser

• Olje og gass: Store felt (Riau, Sør-Sumatra) — Indonesias historiske petroleums-hjerte.
• Palmeolje: Verdens største produsent (omstridt: avskoging, smog).
• Gummi, kaffe, te, pepper, kull, tinn, gull.
• LNG-eksport: Tangguh, Arun (Aceh).

Folk og kultur

• Etniske grupper: Achinesere, Batak (Toba, Karo, osv.), Minangkabau (matrilineær), Malaye, Rejang, Lampung, Nias, Mentawai, Kubu (Orang Rimba).
• Religion: Majoritet muslim (sjafiittisk), unntatt Batak (kristne), Mentawai (animistiske/kristne), enkelte hinduistiske/buddhistiske minoriteter.
• Matrilineære minangkabau: Verdens største matrilineære samfunn — eiendom og navn går gjennom mødre.

Utfordringer

Avskoging (palmeolje, treforedling, gruvebransje, ulovlig hogst), myrmosebranner/smog, menneske-dyr-konflikter, jordskred/tsunami-risiko (2004 Aceh), separatistisk historie (Aceh — løst 2005), infrastrukturhull.