Mount Everest klatrerleirer: Trappen til toppen

Topptur på Everest (8 848 m) krever en flerukers rotasjon gjennom en serie høyliggende leirer for akklimatisering. Standard South Col rute (Nepal) bruker:

Primære leirer

1. Basisleir (5 364 m / 17 598 ft): Khumbu isbre. Ekspedisjons HQ, telter, kjøkken, kommunikasjon. 2–3 uker her for akklimatiseringsroterasjons.
2. Leir 1 (6 065 m / 19 898 ft): Topp av Khumbu isfall. Første natt på fjellet. Krevassefare.
3. Leir 2 (6 500 m / 21 325 ft): Western Cwm («Tystens dal»). Isbassin, relativt trygt. Hovedakklimatiseringsleir.
4. Leir 3 (7 162 m / 23 500 ft): Lhotse-veggen. Bratt ishellning (40–50°). Faste reeper. Ilt starter ofte her.
5. Leir 4 / South Col (7 920 m / 26 000 ft): Salen mellom Everest & Lhotse. Døds-sone (<8 000 m). Endelig toppangrep start. 12–18 t rundtur.

Mellomliggende / Supplerende leirer

• Leir 1A (5 750 m), 2A (6 250 m), 3A (7 000 m), 4A (7 500 m) — brukes for ekstra akklimatisering eller vær forsinkelser.

Nord side (Tibet) Sammenligning

• Basisleir (5 150 m) → Leir 1 (6 100 m) → Leir 2 (6 500 m) → Leir 3 (7 200 m) → Leir 4 (8 300 m) → Topp.
• Mindre teknisk (ingen isfall), mer vind, lengre toppdag.

Variabler

• Kommercielle operatører kan bruke færre leirer (hopp over 1A/2A/3A/4A).
• Alpin-stil: minimale leirer, rask oppstigning (elite kun).
• Leirplasseringer skifter årlig med isfalldynamikk.

Fire hovedleirer + Basisleir er standard «pit stop» arkitektur. Hver natt høyere utløser fysiologisk tilpasning – eller feil.