Hvorfor ørkennetter er utrolig mørke

Ørkennetter er berømt mørke – og det er gode grunner til det. Tre faktorer kombinerer seg for å skape noen av de mørkeste naturlige himmelene på jorden:

1. Minimal lysforurensning: Store, spredt folkesatte ørkener mangler kunstig belysning fra byer, motorveier og industri.
2. Lav fuktighet og aerosoler: Tørr luft inneholder færre vanndampmolekyler og partikler til å spre lys, reduserer himmelglød selv fra fjerne kilder.
3. Dårlig bakgrunnsreflektans: Sand og stein har lav albedo (reflektivitet) sammenlignet med snø, skyer eller vegetasjon, så månelys og stjernelys forsterkes ikke av bakgrunnsrefleksjon.

Resultatet? På en måneløs natt i Sahara, Atacama eller Mojave kaster Melkeveien synlige skygger. Bortle Dark-Sky Scale vurdere mange ørken-indre som Klasse 1 eller 2 («utmerket mørk himmel» eller «gjennomsnittlig mørk himmel»). Dette gjør ørkener til primære lokasjoner for astronomiske observatorier (f.eks. Mauna Kea, Atacama Large Millimeter Array) og astrofotografering.

Likevel betyr «mørk» ikke uten trekk: zodiaklus, luftglød, og Magellans skyer (i sørlige halvklodes ørkener) blir konspikue. For stjerneobservatører er ørkennatten et vindu til kosmosen ufiltrert av sivilisasjons glød.