Hittittisk & Assyriske teknologi: Jern, vogn, beleiringskunst & administrasjon

To bronse/jernalder stormakter

Hettiter (ca. 1600–1180 f.Kr., Anatolia)

• Jernarbeids-pionerer: Første til å smelte/arbeide jern systematiskt (14. århundre f.Kr.). Monopoli gav militær fordel.
• Vogn-mestring: Lett, spekesjøl, 3-mann (sjåfør, bueskytter, skjold) – avgjørende ved Kadesh (1274 f.Kr.).
• Bronse-metallurgi: Avansert legering, støping (våpen, rituelle kar).
• Befestninger: Massive syklopiske murer, portkomplekser (Hattusa), bakporter, tunneler.
• Vannbygging: Demmer, magazine, tunneler (f.eks. Alacahöyük demme fungerer fortsatt), irrasjonskanaler.
• Kiletskrift byråkrati: Leire-tavle arkiver (traktater, lover, inventarer) på Nesite (indoeuropeisk) & Akkadisk.

Assyrere (Neo-assyrisk rike, 911–609 f.Kr., Mesopotamia)

• Militær maskin: Stående hær, jernvåpen, beleiringsmotorer (rambukker, tårner, sappere), kavalleri, logistikk-korps.
• Keiserlig infrastruktur: Kongelig vei-nett, rasteplasser, båk-signalisering, standardiserte vekter/mål.
• Vannforvaltning: Massive kanaler (Sanheribs 80 km Atrush-kanal til Ninive), akvedukter (Jerwan), qanater.
• Arkitektur: Lamassu-voktere, palass-reliefer, ziggurater, bit hilani-palasser, kruetak.
• Forskning: Ashurbanipals bibliotek (30 000 tavler) – astronomi, tegn, medisin, litteratur (Gilgamesj).
• Medisin: Diagnostiske tekster, kirurgiske instrumenter, farmakopøia (250+ legemidler).
• Administrasjon: Provinser, stattholdere, inspektorer, deportasjons/etableringspolitikk, arameisk som lingua franca.

Arv

Hettiter → Jernalder diffusjon. Assyrere → Keiserlig mal (Persere, Romere). Begge: skrift, rett, ingeniørkunst, krigsteknologi som formet det gamle Midtøsten.