Hvordan var handel i Indus-elvedalen?

Handel var et viktig aspekt av Indus River Valley Civilization, som gjorde det mulig for de gamle innbyggerne å skaffe seg verdifulle ressurser og varer fra fjerne regioner. Handelsnettverket deres utvidet seg både lokalt og til fjerntliggende land.

Lokal handel:

1. Landbruksprodukter:De fruktbare landene i Indusdalen produserte rikelig med avlinger som hvete, bygg, linser og bomull. Overskudd av landbruksprodukter ble omsatt mellom byer og landsbyer i regionen.

2. Håndverk:Spesialiserte håndverkere laget forskjellige varer, inkludert keramikk, tekstiler, smykker og metallgjenstander. Disse gjenstandene ble utvekslet lokalt, og bidro til å fremme økonomisk vekst og spesialisering.

3. Råvarer:Regionen hadde verdifulle råvarer som kobber, gull, sølv og halvedelstener. Lokale handelsmenn gjorde det lettere å flytte disse materialene til verksteder og produksjonssentre.

Langdistansehandel:

1. Mesopotamia:Handel med Mesopotamia (dagens Irak) var en av de viktigste langdistanseforbindelsene for Indus-elvedalen. Byene Harappa og Mohenjo-Daro handlet varer som bomullstekstiler, elfenben og edle metaller for mesopotamiske gjenstander som gull, lapis lazuli og tinn.

2. Persiabukta:Indusfolket drev maritim handel gjennom Persiabukta, og koblet til sivilisasjoner i dagens Oman, Bahrain og utover. De eksporterte varer som karneolperler og skallprodukter i bytte for metaller, parfymer og eksotiske materialer som røkelse og myrra.

3. Sentral-Asia:Handelsruter utvidet til Sentral-Asia, noe som letter utveksling av varer med regioner som Bactria og Sogdia (dagens Afghanistan og Usbekistan). Lapis lazuli, en høyt verdsatt blå stein, ble importert fra gruvene i Badakhshan i dagens Afghanistan.

4. Arabiahavet:Arabiahavet fungerte som en viktig handelsrute, som tillot indusfolket å etablere kontakter med eldgamle sivilisasjoner på den arabiske halvøy og potensielt enda lenger vest til Egypt.

Transport og handel:

1. Oksevogner:Oksevogner ble brukt til å transportere varer over land innenfor regionen og til nærliggende områder.

2. Båter:Båtbyggingen ble avansert, noe som gjorde det mulig for Indus-folket å navigere i elver og drive maritim handel.

3. Harappan-havner:Harappan-bosetninger langs kysten, som Lothal, fungerte som viktige havner, og tilrettela handel og maritime aktiviteter.

De blomstrende handelsnettverkene til Indus River Valley Civilization demonstrerer sammenhengen mellom gamle samfunn og betydningen av handel i kulturell utveksling, økonomisk utvikling og teknologisk fremskritt.