Hva gjør en innsjø til en innsjø? Definere grensen mellom dam, innsjø og hav

Det finnes ingen enkel juridisk definisjon, men limnologer (innsjøforskere) bruker et klynger av fysiske og økologiske kriterier for å skille innsjøer fra dammer, regulerte magazine og hav.

Sentrale kriterier

• Størrelse: Generelt > noen hektarer (ingen fast terskel). Stor nok til vinddrevet sirkulasjon.
• Varighet: Vanligvis flerårige (hele året). Efemre «playa-innsjøer» eller vårdammer er unntak.
• Stratifisering: Dyp nok til sommertermisk lagdeling (epilimnion, metallimnion, hypolimnion). Dammer blander seg helt.
• Kystlinje: Distinkt, definert vann-land-grense. I motsetning til gradvise marine kyster.
• Sirkulasjon: Interne bølger, seicher, vinddrevne strømmer forhindrer stagnering.
• Dypde: Svært varierende. Isbreinnsjøer (Baikal, Tahoe) når 300+ m; præriedammer kan være 3 m.
• Bunnsubstrat: Mudder, sand, stein, organisk – styrer kjemi og bunnliv.

De gråsonene

Dam vs. innsjø: Ofte dypde/stratifisering. Regulert magazine: Menneskeskapt, men fungerer som innsjø. Hav vs. innsjø: Hydrologisk tilknytning til havet (Kaspihavet er teknisk en innsjø). Lagune: Kystnær, salt, begrenset havutveksling.

I utfall er «innsjø» et spektrum-konsept. Lokale navnekonvensjoner overstyrer ofte vitenskapen (f.eks. «Lake» Okeechobee er grønn; «Pond» i Maine kan være dyp).