* Økt landareal: Havgjenvinning kan skape nytt land som kan brukes til en rekke formål, for eksempel bolig-, nærings- eller industriutvikling. Dette kan være spesielt verdifullt i tettbefolkede områder eller land med begrensede landressurser.
* Økonomisk utvikling: Havoppvinningsprosjekter kan stimulere økonomisk vekst ved å skape nye arbeidsplasser og muligheter for næringslivet. Bygging av nytt land kan også tiltrekke seg investeringer og turisme.
* Beskyttelse mot kysterosjon: Havgjenvinning kan bidra til å beskytte kystområder mot erosjon, som kan true hjem, bedrifter og infrastruktur. Ved å bygge nytt land er det mulig å lage en buffersone som kan absorbere påvirkning av bølger og stormer.
* Forbedret motstandsdyktighet mot katastrofer: Havgjenvinning kan også bidra til å gjøre kystområdene mer motstandsdyktige mot naturkatastrofer som orkaner og flom. Ved å skape nytt land er det mulig å heve boliger og bedrifter over rekkevidden til flomvann.
* Forbedret transport: Sjøgjenvinning kan også brukes til å forbedre transportinfrastrukturen. Nytt land kan brukes til å bygge havner, broer og veier, noe som kan gjøre det lettere for mennesker og varer å bevege seg rundt i kystområder.
I tillegg til disse generelle fordelene, kan sjøgjenvinningsprosjekter også tilby en rekke stedsspesifikke fordeler. For eksempel kan et havgjenvinningsprosjekt i et forurenset område bidra til å rense vannet og skape et sunnere miljø. Et sjøoppvinningsprosjekt i et lavtliggende område kan bidra til å redusere faren for flom.
Samlet sett kan sjøgjenvinning være et svært gunstig verktøy for kystutvikling. Det er imidlertid viktig å nøye vurdere de miljømessige og sosiale konsekvensene av sjøgjenvinningsprosjekter før de iverksettes.
1. Overfiske :Overfiske er en av de største truslene mot sjødyr. Fiskefartøyer fanger ofte mer fisk enn de kan høste bærekraftig, noe som fører til nedgang i fiskebestandene. Noen fiskearter er også målrettet for finnene deres, som brukes til å lage haifinnesuppe. Denne praksisen, kjent som haifinni
Det var ingen dampskip som krysset Atlanterhavet i 1902, alle skip var seildrevne. I 1902 var den raskeste Atlanterhavskrysset med et seilskip 12,5 dager, satt av det amerikanske klipperskipet Flying Cloud i 1854.
Betong Betong er det vanligste materialet som brukes i utkragende brokonstruksjon. Det er et komposittmateriale laget av en blanding av sement, vann, sand og tilslag (som grus eller pukk). Betong er sterk, slitesterk og relativt billig. Den kan enkelt formes til ønsket form og er også motstandsdyk