1. januar 1901 federerte de seks britiske kolonier til Commonwealth of Australia – men det var ingen nasjonalhovedstad ennå. Hver koloni beholdt sin egen hovedstad: Sydney (NSW), Melbourne (Victoria), Brisbane (Queensland), Adelaide (South Australia), Perth (Western Australia), Hobart (Tasmania). Melbourne fungerte som midlertidig sete for det føderale parlamentet til Canberra ble etableret i 1913 (valgt som kompromis mellom rivaler Sydney og Melbourne). Så i 1901 var «Australias hovedstad» et spørsmål med seks svar – eller ingen i det hele tatt.
Mellom 1788 og 1868 ble over 162 000 fanger transportert fra Storbritannia og Irland til Australia. Reisen — typisk 3 til 6 måneder — var en brutal, ofte dødelig kval som formet fangeopplevelsen og, ved utvidelse, nasjonens grunnleggende befolkning. Skipene: Flytende fengsler Typer: Kongelige mari
Fra gods til koloni-byggere (1788–1868) Over 162 000 fanger ble transportert til Australia. De fleste overlevde – mange trivdes. Åtte forklaringer på hvordan et straffeeksperiment ble et samfunn. 1. Statsrasjoner: Grunnlaget Kronen leverte mel, saltkjøtt, te, sukker, klær, bolig (kaserner/hytter) og
Australia startet som seks separate britiske kolonier, som federerte i 1901 og ble Australias statsforbund. Koloniene var: New South Wales Victoria South Australia Queensland Tasmania Western Australia De var ikke originale stater men kolonier som ble stater vedføderasjonen.
