Hvordan New England-byar ble bosatt: Tre koloniale modeller
1. Puritansk/congregasjonal byer (Massachusetts, Connecticut, New Haven)
- Opphav: Religiøse dissidenter (puritanere) — Stor migrasjon (1630–1642), ~20 000 mennesker.
- Ideal: «Hellig fellesskap» — paktsamfunn styrt av Guds lov.
- Oppsett: Klynget by: møtehus (kirke/tinghus) på allmenning, husløkker utstrålande, strip-mark utover.
- Styre: Bymøte (frie menn stemmer), selectmen (utvendig), konstabler, skrivere. Flertallsbeslutning.
- Økonomi: Selvforsyning + overskuddshandel. Fiske, tømmer, skipsbygging, kysthandel.
- Sosial kontroll: Kirkemedlemskap = frihetsrett (initialt). Tiende, sabbatlover, moralsk regulering.
2. Proprietære kolonier (Maine, New Hampshire — initialt; også Maryland, Pennsylvania utenfor NE)
- Opphav: Kongelig charter til eier (Gorges, Mason, Baltimore, Penn).
- Kontroll: Eier = kvasi-feudal herre: lover, domstoler, jordtildeling, embedsmenn.
- Bosetting: Planlagte byer (sjelden oppnådd), jordssalg/tildeling for å tiltrekke bosettere.
- New Hampshire: Mason/Gorges-tildelinger → kongelig provins 1679. Maine: Massachusetts absorbere 1650-tallet.
3. Kongelige kolonier (Massachusetts etter 1691, New Hampshire, senere andre)
- Opphav: Kronen overtar direkte kontroll (opphav charter, nytt charter).
- Guvernør: Kongelig utnevnt — veto, kommandover milis, utnevner råd/dommere.
- Forsamling: Valgt lavere hus (eiendomsstemmerett) — makt over purse.
- Bosetting: Grupper organisert/finansiert av kronen eller spekulantere. Mer mangfoldige (ikke-puritanske).
Felles tråder
- By som fundamentenhet (vs. sørlige fylke/plantasje).
- Jord fordelt til familier, ikke aristokrater.
- Milisplikt universell.
- Utdanning verdsatt (spesielt puritanske byer).
Rhode Island & Connecticut unntak
RI: Grundlagt av eksilerte (Williams, Hutchinson) — religiøs frihet, ingen statskirke. CT: Hookers menighet → Fundamental Orders (1639) — skriftlig grunnlov, bredere stemmerett.
