Nord-stillehavets bunnen er preget av abyssale sletter — store,flate, sediment-dekte utstraktninger på 4 500–6 000 m dybde. De dekker ~50% av basseng, noe som gjør dem til jordens mest utstrakte enkelt-landform.
Turbidit-strømmer (tetthets-drevne sediment-strømmer) raser ned kontinentalhaller gjennom submarine canyoner, avsetter graderte lag (Bouma-sekvenser) over sletten. Pelagisk regn (foraminifere, kokkolitoforer, diatomeer, leire) legger til 1–5 mm/kyr. Resultat: jevn toppografi (<100 m relieff over 100 km).
Lav biomasse, høyt mangfold. Meiofauna (nematoder, copepoder, kinorhynker) dominerer tall. Makrofauna: Polykaeter, isopoder, amphipoder, holothurier (sjøagurker — «støvsugere»), xenofyoforer (gigantiske protister, 10–20 cm). Megafauna: Hålbrosmer (grenadiere), kušk-ål, tripod-fisk, blekkspruter (Graneledone). As padere på hval-fall.
Den abyssale sletten er standard bunn — «bakgrunnen» som alle andre trekk er superimponert på.
Før 13 000 f.Kr.: Urbefolknings-stammer beboer regionen. 16. århundre: Spanske utforskere ankommer. 1769: Spania påstår California offisielt; misjoner etableres. 1821: Mexico vinner uavhengighet; California blir mexikansk territorium. 1848: USA annekterer California etter mexikansk-amerikansk krig.
Biscayabukta er en stor innvikling av Atlanterhavet langs vestkysten av Frankrike og nordkysten av Spania. Den er kjent for brente hav og er et betydelig område for marin biologisk mangfold og skipsfart.
Ecuador (Sør-Amerika) grenser til Stillehavet i vest. Det grenser også til Colombia (nord) og Peru (øst/sør). Mange andre land (Chile, Peru, Colombia, Panama, Costa Rica, Nicaragua, El Salvador, Guatemala, Mexico, USA, Canada, Russland, Japan, Kina, Filippinene, Australia, osv.) grenser også til Sti