Nord-stillehavsbunnen: Dominert Av Abyssale Sletter Ved 4 500–6 000 Meters Dybde

Nord-stillehavets bunnen er preget av abyssale sletter — store,flate, sediment-dekte utstraktninger på 4 500–6 000 m dybde. De dekker ~50% av basseng, noe som gjør dem til jordens mest utstrakte enkelt-landform.

Abyssal Slette Dannelse

Turbidit-strømmer (tetthets-drevne sediment-strømmer) raser ned kontinentalhaller gjennom submarine canyoner, avsetter graderte lag (Bouma-sekvenser) over sletten. Pelagisk regn (foraminifere, kokkolitoforer, diatomeer, leire) legger til 1–5 mm/kyr. Resultat: jevn toppografi (<100 m relieff over 100 km).

Sediment-kilder

• Terrigene: Elver (Columbia, Fraser, Yukon, Amur, Huang He, Yangtze) — men mest fanget på hyller.
• Vulkaniske: Aske fra Ildring-utbrudd (distinkte lag = kronostratigrafi).
• Biogene: Kiselholdige (diatomeer, radiolarianer) sør for 40°N; kalsitholdige (foramer) nord — men CCD (Calcite Compensation Depth) ~4 500 m løser CaCO₃.
• Hydrogene: Mangannodler (potet-størrelse, 10–20% Mn, Ni, Cu, Co) — vokser mm/Myr. Gruve-interesse.

Liv På Slettene

Lav biomasse, høyt mangfold. Meiofauna (nematoder, copepoder, kinorhynker) dominerer tall. Makrofauna: Polykaeter, isopoder, amphipoder, holothurier (sjøagurker — «støvsugere»), xenofyoforer (gigantiske protister, 10–20 cm). Megafauna: Hålbrosmer (grenadiere), kušk-ål, tripod-fisk, blekkspruter (Graneledone). As padere på hval-fall.

Andre Nord-stillehavs-bunn-trekk

• Havfjell: 10 000+ (Keiser, Hawaii, Marcus-Wake-kjeder). Mangfold-hetspunkter.
• Grøfter: Mariana, Kuril-Kamtsjatka, Aleut, Japan, Izu-Bonin — hadal dyp.
• Rygger: Juan de Fuca, Gorda, Explorer (spredningssentre). Hydrotermale kilder.
• Plateauer: Shatsky, Hess, Ontong Java (uttykket korst).

Den abyssale sletten er standard bunn — «bakgrunnen» som alle andre trekk er superimponert på.