Bor marine dyr i De store innsjøer? Nei – det er ferskvann

Nei. Marint liv = saltvann-tilpassede organismer. De store innsjøene er ferskvann (salinitet ~0,01–0,05%, vs. havvann 3,5%).

Hva som lever der i stedet

• Ferskvannsfisk: Innsjøørret, abbor, gjedde, smultring, chinook/coho laks (innført), innsjø-sik, innsjø-stør (eldgammel, truet), kveite, sisk/rudd.
• Uryggdyr: Diporeia (amfipod, nedgang), Mysis (opossum-reke), zebra/quagga-muslinger (innført), pigg-vannloppe (innført), hjemmehørende unionid-muslinger (mange truede).
• Fugler: Hvitbrystad ørn, fiskeørn, lom, toppskjeggand, måker, terne, sandløper (truet).
• Pattedyr: Elve-otter, bever, mink, bisamrott.
• Amfibier/Reptiler: Mudpuppy, ulike frosker, skilpadder, vannslanger.

Hvorfor skillet betyr noe

• Osmoregulering: Saltvannsfisk drikker havvann, utskiller salt; ferskvannsfisk drikker ikke, utskiller utvannet urin. De kan ikke bytte.
• Innført vei: Ballastvann fra hav brakte zebra-muslinger, round goby, pigg-vannloppe – ferskvann-tolerante arter fra Svart/Caspisk hav (brackvann), ikke sannt marine.
• Forvaltning: Great Lakes Fishery Commission koordinerer ferskvann vitenskap/politikk; NOAA håndterer marin.

Unntak som beviser regelen

• Atlanterhavslaks (anadrom) – utsatt i sideelver; lever i innsjøer men gyter i elver.
• Hav-nebbugle (innført) – parasitisk, anadrom; hjemmehørende i Atlanteren, kom via kanaler.
• Bullhai – Kan osmoregulere i ferskvann; aldri registrert i De store innsjøer (for langt, demmer, kaldt).

De store innsjøene er et ferskvann innlands-hav økosystem – unikt, stort og helt ikke-marin.