Utforskning: Ønsket om å utforske nye land og kartlegge verdenshavene var en stor motivasjon for europeiske oppdagere. Stillehavsøyene ble sett på som et nøkkelområde å utforske på grunn av deres enorme uutforskede farvann og potensialet for å oppdage nye handelsruter.
Handel: Øyene i Stillehavet var hjemsted for verdifulle ressurser og varer som var høyt verdsatt av europeere. Disse inkluderte krydder, eksotiske frukter og verdifulle mineraler som gull og kobber. Øyene ble også sett på som potensielle markeder for europeiske varer og som strategisk plasserte knutepunkter for handel med Asia.
Misjonæraktivitet: Øyene i Stillehavet ble av europeiske misjonærer sett på som grobunn for å spre kristendommen og konvertere urbefolkningen til deres tro. Misjonærer fra forskjellige religiøse ordener etablerte misjoner på mange av øyene og spilte en betydelig rolle i å forme lokale samfunn og kulturer.
Vitenskapelig forskning: Stillehavsøyene tilbød et mangfoldig og unikt naturmiljø som tiltrakk seg interesse fra europeiske forskere og naturforskere. Øyene ble studert for sin flora, fauna og geologiske formasjoner, og ga verdifull innsikt i regionens naturhistorie.
Sjømakt og strategiske interesser: Stillehavsøyene ble også viktige i sammenheng med europeisk sjømakt og koloniale ambisjoner. Noen europeiske nasjoner etablerte kolonier eller protektorater på øyene for å sikre tilgang til ressurser, beskytte handelsruter og utvide deres innflytelsessfære i Stillehavet.
Kulturmøte: Møtet mellom europeere og urbefolkningen i Stillehavet førte til en gjensidig utveksling av kulturell praksis, ideer og teknologier. Dette resulterte i utviklingen av nye kulturelle identiteter og sosial dynamikk i regionen.
To ting som bidro til å hindre Japan fra å gli inn i den store depresjonen var: 1. Militær utvidelse :Japans aggressive militære ekspansjonisme og okkupasjon av ressursrike territorier i Asia ga et midlertidig løft til økonomien. 2. Begrenset avhengighet av internasjonal handel :Sammenlignet me
Tre hav på den østlige halvkule: - Sørkinahavet - Det arabiske hav - Bengalbukta
Krabber finnes i alle hav og i ulike habitater, inkludert tidevannssonen, grunt vann og dypt hav. De er mest tallrike i varmt, grunt vann, men noen arter tåler ekstreme temperaturer og lever i dypt, kaldt vann. Krabber finnes også i ferskvannsmiljøer, som elver, innsjøer og bekker, og til og med i e