Samoanere er polynesier — del av de austronesisk-språklige folkene som bosatte seg i Stillehavstrekanten (Hawaii, New Zealand, Rapa Nui) for over 3 000 år siden. Samoaøyene (Savai'i, Upolu, Manono, Apolima) er **kulturelle hjerte av Polynesia** — arkeologi (Lapita-lerret, 1500 f.Kr.) og lingvistikk bekrefter Samoa som primær spredningspunkt for østlig polynesisk bosetting (Cookøyene, Tahiti, Marquesas, Hawaii, NZ).
Regionale variasjoner (Savai'i vs. Upolu, by vs. urban, diaspora-født) eksisterer. Men felles språk, fa'a Samoa, og genealogisk bevissthet skaper en sammenhengende etnisk identitet på tvers av grenser.
Selektiv absorpsjon og spredning Vannmolekyler absorberer lengre bølgelengder (rød, oransje, gulut) sterkt enn kortere bølgelengder (blått, fiolett). Sollys som penetrerer havet taper sine røde/oransje komponenter innen meter. Det gjenværende blå/fiolette lyset spredes i alle retninger av vannmoleky
Havner (naturlige eller kunstige) ligger ved land–sjø-grensesnittet der skip kan ly, laste og losse. Geomorfologiske innstillinger Naturlige havner: Oversvømte daler (ria) — Sydney, San Francisco, Rio de Janeiro. Fjorder — Oslo, Vancouver. Laguner — Venice. Barriereøy-gap — New York, Chesapeake Bay
Verdens to største hav deler fundamentale trekk: Størrelse: Stillehavet #1, Atlanterhavet #2 i areal. Form: Begge omtrent trekantformede — bredest ved ekvator, forsmaling mot poler. Dybde: Begge har dype basseng og grøfter; Stillehavet dypere totalt (Mariana-gropen: 10 911 m). Strømmer: Komplekse g
