Thailand ligger på Thailandbukta, ikke det åpne Stillehavet

Thailand har ikke kystlinje mot det åpne Stillehavet. Dens kyster vender mot to marginelle hav av Stillehavet:

• Thailandbukta (Sør-Kinahavet) — Østkysten av halvøya, Bangkok, Pattaya, Ko Samui, Ko Phangan, Ko Tao. ~320 000 km². Grunt (gj.sn. 45 m, maks 85 m). Lav salinitet ved elvemynninger (Chao Phraya, Mae Klong, Bang Pakong).
• Andamanhavet (Indiske havets marginelle hav) — Vestkysten (Phuket, Krabi, Ko Phi Phi, Similaner, Surin). Dypere (gj.sn. 870 m, maks 3 777 m). Klarere vann, korallrev, 2004-tsunami-sone.

Hvorfor forvirringen?

• Begge er marginelle hav av Stillehavet i bred oseanografisk klassifisering (Sør-Kinahavet → Stillehavet; Andamanhavet → Indisk hav, men tilkoblet via Malakkastrødet).
• Turisme-markedsføring: «Stillehavet» lyder eksotisk; «Thailandbukta» lyder regionalt.
• Platetektonikk: Thailand ligger på Sunda-platen, begrenset av Stillehavet (Philippine Sea) og Indisk hav-plater – men kystene er på marginelle hav.

Strategisk implikasjon

Thailands Kra-kanal-konsept (skjæring av halvøya) ville koble Thailandbukta direkte til Andamanhavet – omgå Malakkastrødet. Fortsatt en Stillehav-Indisk hav-snarvei, ikke åpent Stillehav-tilgang.

Thailand er en to-kyst-nasjon på marginelle hav. Det åpne Stillehavet er 1 000+ km øst (Philippine Sea), bortover Filippinene.