Brasils tre store skogbiomer: Amazon, Atlanterhavsskogen, og Pantanal

Brasil vert tre globalt signifikante skog/våtmark-biomer, hver med distinkt økologi, trusler, og bevaringsstatus.

1. Amazon-regnskog (Amazônia)

• Utstrekning: 5,5 mill. km² (60 % av Brasil; 40 % av Sør-Amerika).
• Biodiversitet: ~10 % av jordens kjente arter; ~16 000 treslag, 2,5 mill. insektarter, 2 000+ fugler, 400+ pattedyr.
• Folkeslag: 300+ urfolksgrupper (~900K mennesker), mange ukontakterte.
• Trusler: Avskoging (storfe, soja, bergverk, veier); 20 % tapt, 38 % nedvirket. Kipppunktrisiko (savannisering) ved 20–25 % tap.
• Karbon: Lagrer ~150–200 Gt C; kritisk for globalt klima.

2. Atlanterhavsskogen (Mata Atlântica)

• Opprinnelig utstrekning: 1,3 mill. km² langs Atlanterhavskysten (Rio Grande do Norte til Rio Grande do Sul).
• Gjenstående: ~12 % (høygradig fragmentert).
• Biodiversitet: 20 000+ plantearter (8 000 endemiske), 260+ pattedyr, 600+ fugler – høyere endemisme enn Amazon.
• Flaggarts: Gullørtamarins, svarthodet spiderape, jaguar, harpyørn.
• Restaurering: Atlanterhavsskogen-restaureringspakt (1 mill. ha mål); betaling for økosystemtjenester.

3. Pantanal (Verdens største tropiske våtmark)

• Utstrekning: 150 000–200 000 km² (nesten Brasil; strekker til Bolivia, Paraguay).
• Hydrologi: Sesongmessig flom-puls (okt.–apr. innsjøsetting; 80 % overflødt).
• Dyrliv: Høyeste jaguar-tetthet på jorden; 10 mill. kaiman, 650+ fugler, capybara, gianotter, hyacint-ara.
• Trusler: Oppstrøms dammer, soja-utvidelse, klimadrevet brann (2020: 30 % brent).
• Status: UNESCO Biosfære-reservat; Ramsar-sted; ikke en regnskog men en oversvømmelsesplan-savann/skog-mosaikk.

Bevaringsimperativ

Amazon = global karbon/biodiversitets-lenke. Atlanterhavsskogen = restaureringsgrense. Pantanal = våtmark-juvel som trenger integrert bassinforvaltning. Alle tre krever urfolks rettigheter, avskogningsfrie forsyningskjeder, og klimafinans.