Var USAs oppkjøp av Canal Zone rettferdig? En omstridt historie

Etisk vurdering av 1903-traktaten

Flere historikere og internasjonale jurister ser på Hay–Bunau-Varilla-traktaten som urettferdig og tvangsbasert, selv om lovlig på tiden.

Argumenter mot rettferdighet

• Ingen panamansk samtykke: Forhandlet av fransk statsborger Bunau-Varilla; Panamas provisoriske regjering hadde ingen innspill.
• Kanonbåt-diplomati: US-krigsskip blokkerte colombiansk undertrykking av Panamas uavhengighet.
• Ulike betingelser: Evig suverenitet over 553 km² for $10M + $250K/år – langt under strategisk verdi.
• Suverenitetsbrudd: Sone var US-ennklave med egne lover, domstoler, politi – Panamas myndighet gjaldt ikke.

Motargumenter (historisk kontekst)

• Panama eksisterte *fordi* US-støtte (uavhengighet fra Colombia).
• Kanalen brakte massiv infrastruktur, jobber, eventuelle inntekter.
• 1903-normer: Stormakter påla slike traktater rutinevis (f.eks. Britisk i Egypt, USA på Cuba).

Oppløsning

Torrijos-Carter-traktatene (1977) anerkjente ulikhet: fasert retur, full suverenitet 1999. Panama tjener nå ~$2,5 mrd/år fra kanalen.

Konklusjon: Lovlig men moralsk tvilaktig etter moderne standarder; rettet opp ved senere diplomati.