Første beboere av Israels land: Kananittene

De tidligst kjente beboerne av landet som tilsvarer det moderne Israel og Palestina var kananittene, et semittisk talende folk som etablerte bystater der fra Tidlig Bronzealder (ca. 3500–2000 f.Kr.).

Kananittisk sivilisasjon

• Bystater: Jericho (tidligste murtett by, ~9000 f.Kr.), Hazor, Megiddo, Lakisj, Gezer, Byblos, Tyrus, Sidon, Ugarit.
• Økonomi: Sjøhandel (sedertre, olivenolje, vin, leirverk) — fenicierne (kystkananitter) dominerte Middelhavet. Landbaserte karvanruter.
• Kultur: Alfabet-opphavere (Proto-Sinaitisk → Fenicisk → Gresk/Latin). Religion: El (hovedgud), Baal (storm), Asherah, Astarte. Litteratur: Ugarittiske tavler (epiker om Baal, Keret, Aqhat).
• Politisk: Aldri et forent imperium; skiftende allianser, egyptisk vasallskap (Nye Riket), hettittisk rivalitet.

Israelittenes ankomst

• Bibelgjengivelse: Ekodus fra Egypt (13. Årh. f.Kr.?), erobring under Josva (12. Årh. f.Kr.).
• Arkeologi/Historie: Merneptah-stelen (1208 f.Kr.) — tidligste eksterne bibelske nevn av "Israel" som folk i Kanaan. Israelitter oppstår som distinkt høylandsgruppe (Jernalder, 1200–1000 f.Kr.), sannsynligvis fra blandning av kananittisk befolkning, nomader og rømte slaver. Ikke en plutselig erobring.
• Riker: Forent monarki (Saul, David, Salomon, ca. 1000 f.Kr.) → Delt: Israel (Nord, hovedstad Samaria) & Juda (Sør, hovedstad Jerusalem).

Senere lag

• Assyrisk erobring (722 f.Kr.): Israel ødelt; "Ti tapte stammer."
• Babylonsk erobring (586 f.Kr.): Juda ødelt; Første tempel revet; Eksil.
• Persisk, Hellensk, Romersk, Byzantinisk, Arabisk, Korstog, Mamluk, Osmannisk, Britisk.

Konklusjon: Kananittene er den grunnleggende urbefolkningen. Navnet Israel går inn i historien først som en person (Jakob), så som et folk, så som et rike, så som en moderne stat — lagret ovenpå det gamle Kanaan-land.