Det gamle navnet på Israels land: Kanaan

Landet som tilsvarer moderne Israel og Palestine var i oldtiden kjent som Kanaan. Dette navnet fremgår i egyptiske tekster (ca. 15. århundre f.Kr.), Amarna-brev, og gjennom hele den hebreiske Bibelen.

Kanaan: Geografi og Folk

• Region: Omtrent moderne Israel, Palestine, Libya, vestlige Jordan, og sørvestlige Syria.
• Beboere: Kanaanitter — en gruppe semittisk-talende folk (Amorreer, Hetitter, Jebuseere, Fenicianere, osv.) organisert i bystater (Jeriko, Hazor, Megiddo, Byblos, Tyrus, Sidon).
• Kultur: Avanserte bysentrum, sjøhandel (fenicianere), alfabetutvikling (Proto-Sinaitisk → Feniciansk → Gresk/Latin), polyteistisk religion (El, Baal, Ashera, Astarte).

Fra Kanaan til Israel

• Bibelsk Fortelling: Patriarch Jakob omdøpes til Israel ("kamper med Gud") etter et møte ved Peniel (1. Mosebok 32). Hans etterkommere, "Israels barn," bosetter seg i Egypt, drar ut (Eksodus), og erobrer/bosetter seg i Kanaan (Josua/Dommere).
• Arkeologi/Historie: Merneptah-stelen (ca. 1208 f.Kr.) inneholder det tidligste ekstra-bibelske omtalen av "Israel" som et folk i Kanaan. Rikene Israel (nord) og Juda (sor) dukker opp ca. 1000–900 f.Kr.
• Romersk Tid: Etter Bar Kokhba-opprøret (135 e.Kr.), omdøper romerne provinsen til Syria Palaestina for å slette jødiske bånd. "Palestina" stammer fra "Filistia" (kystlige filistinske).

Oppsummering

Kanaan er det gamle geografiske/etniske betegnelsen. Israel oppstår som navnet på patriarch Jakob, så hans etterkommere, så det nordlige rike, og til slutt den moderne staten (1948). Begreperne overlapper men representerer distinkte historiske, teologiske, og politiske lag.