Ingen fjellkjede skiller Italia og Hellas. Adriatisk hav (spesielt dets sørlige del, Det Ioniske Hav) danner den naturlige grensen mellom de to landene.
Ved sitt nærmeste punkt – mellom Italias «hæl» (Salento-halvøya) og Hellas' vestkyst (Corfu og fastlandet nær Igoumenitsa) – er avstanden ca. 45 nautiske mil (83 km). Ferger kobler Brindisi, Bari og Otranto (Italia) med Igoumenitsa, Patras og Corfu (Hellas) på 8–16 timer.
Forvirringen kan stamma fra Dinariske Alper, som strekker seg langs den østlige Adriakysten gjennom Slovenia, Kroatia, Bosnia, Montenegro og Albania – men disse fjella ligger helt øst for Adriatisk hav, ikke mellom Italia og Hellas.
Geologisk sett deler begge land den alpinsk-himalayanske orogene bøyelesne, men Adriatisk plattes subduksjon skapte havbarrieren som definerer deres moderne grense.
Paris er en inland-bye. Frankrike grenser til Engelskanalen (nordvest), Atlanterhavet (vest) og Middelhavet (sør), men Paris ligger langt unna kysten.
Moderne Tyskland er et nøkkelmedlem av eurosonen, og som sådan bruker det euro som valuta. Likevel er de monetære politikken bak denne paneuropeiske valutaen veldig tyske i opprinnelse og basert på suksessen til den siste uavhengige valutaen i Tyskland, den tyske mark. Euroen er nesten like tysk som
Europas primære avlingsjord: Nøkkelregioner og sletter Europas mest frugtbare jordbrukjord er konsentrert i de store sletter og lavlandsregionene. Kontinentets brødkurv strekker seg over flere store geografiske soner, hver med ideelle forhold for planteskultur. Den sentraleuropæiske sletta Den størs
