Italias Fire Hav: En Halvøy Omfavnet av Vann

Italias stiv sparke i Middelhavet, men det er egentlig fire distinkte hav som former dets 7 600 km kystlinje, klima, økonomi og kultur.

1. Adriatisk Hav (Øst)

Langt, smalt (800 km × 150–200 km), grunnt i nord (gjn.sn. 40 m), dyp i sør (1 230 m). Italias østlige rand: Venezia-lagunen, Po-delta, Emilia-Romagna-strender, Marche/Abruzzo-klipper, Puglias hæl. Mot klokken gyre. Fiskeri (ansjos, sardin). Bora-vind. Grenser: Slovenia, Kroatia, Bosnia, Montenegro, Albania.

2. Jonisk Hav (Sør)

Dyp (Calypso Deep: 5 109 m = Middelhavets maks). Italias «ristpe» (Calabria) og «tå» (Sicilia NØ). Varm, salt, oligotrof. Loggerhead-sjøskilpadde-gyteplasser. Grenser: Albania, Hellas, Libya. Port til Levantinske Havet.

3. Ligurisk Hav (NV)

Genovas hav. Dyp nær kysten (hvalrefugium – finnhvaler, striped delfiner). Bratt kyst: Cinque Terre, Portofino. Mistral/tramontane-vinder. Grenser: Frankrike, Monaco. Ligurisk strøm → Vestlig Middelhavs-sirkulasjon.

4. Tyrrensk Hav (Vest)

Vulkanbue: Lipariøyene (Stromboli, Vulcano), Vesuv, Campi Flegrei. Dype bassenger (Vavilov 3 600 m). Roms havn (Civitavecchia). Sardinia, Sicilia, Korsika, Elba avgrenser det. Varmt, produktivt. Tyrrensk strøm kompleks.

Sammenheng

Messina-sundet (Jonisk ↔ Tyrrensk). Sicilia-kanalen (Tyrrensk ↔ Middelhavet prop). Otranto-sundet (Adriatisk ↔ Jonisk). Korsika-kanalen (Ligurisk ↔ Tyrrensk).

Økonomiske & Økologiske Innsats

Turisme (kyst 40 % BNP), fiskeri (overeksploatert), shipping (Suez-Middelhav-Atlanterhav), hydrokarboner (Adriatisk, Jonisk), marine verneområder (Pelagos Sanctuary, Tremiti, Asinara, Egadi). Klima: oppvarming, forsuring, tropiske arter innvandrer.

Italia grenser ikke bare til Middelhavet – det er Middelhavets mest artikulerte halvøy, hvert hav en annen verden.