Demokrati i Athen startet med Kleisthenes reformer (508/7 f.Kr.)

Athenisk demokrati dukket ikke opp over en natt. Det krystalliserte seg i 508/7 f.Kr. gjennom reformene til Kleisthenes – ofte kalt «far til athenisk demokrati.»

Før Kleisthenes

• Drakon (621 f.Kr.): Skrevet lovverk (hardt – «drakonsk»).
• Solon (594 f.Kr.): Gjeldsfrihet, fire eiendoms-klasser, Råd på 400, folke-retter (heliaia). La grunnlag men beholdt aristokratisk dominans.
• Peisistratid tyranni (561–510 f.Kr.): Stabilitet, fest, sølvgruver, Panathenaia – men ingen folkesuverenitet.

Kleisthenes revolusjon (508/7 f.Kr.)

• Deme-system: 139 demes (lokale byer/kretser) – primær borgersenhet. Hver borger registrert i en deme.
• 10 stammar (phylai): Hver stamme = 3 trittyes (by, kyst, inland) fra ulike regioner – brøt regional/faksjonell makt.
• Råd på 500 (Boule): 50 per stamme, trukket på loddet, årlig. Forberedte dagsorden for Forsamlingen.
• Forsamlingen (Ekklesia): Alle borgere (~30–60 tusen berettigede). Endelig autoritet på lover, krig, traktater, ostrakisme. Møttes 40 ganger/år.
• Ostrakisme: Årlig stemming for å sende en borger i eksil i 10 år – anti-tyranni-ventil.
• Loddetrekking (sortisjon) over valg: Fleste embeder (unntatt strategoi/generaler, kasserere) fylt ved loddetrekking – rotasjon, amatørisme, anti-oligarki.

Senere fordypning (Ephialtes/Perikles, 462–430 f.Kr.)

• Areopagos berøvet politisk makt (462 f.Kr.).
• Lønn for jury-tjeneste (misthos) – muliggjorde deltakelse for fattige borgere.
• Lønn for deltakelse i Forsamlingen (senere).

Begrensninger

Kun voksne mannlige borgere (~10–20 % av befolkningen). Kvinner, metoiker (utlendinger med ophold), slaver utelukket. Imperielt tribut finansierte lønn. Direkte, ikke representativt.

Kleisthenes oppfant ikke «demokrati» (demos + kratos = folkemakt) – men han bygde maskineriet som gjorde det mulig i 180 år.