Europa i mai 1945: Ruiner, frigjøring og kalde krigens gryning

Mai 1945 fant Europa knust. Krigens slutt brakte ikke fred, men et kontinent i stykker – fysisk, politisk, moralt.

Det militære sluttet

Tyskland kapitulerte betingelsesløst 8. mai (9. mai i USSR). Hitler død. Berlin i ruiner. Wehrmacht eksisterte ikke lenger. Men strid flakret i Praha, Baltikum og Jugoslavia til sent i mai.

Fysisk ødeleggelse

Byer utjent: Warszawa, Dresden, Berlin, Hamburg, Coventry, Rotterdam, Stalingrad. Transport, industri, bolig – borte. 40–50 millioner europeere døde (militære + sivile). USSR alene: 27 millioner. Polen tapte 17 % av førkrigsbefolkningen.

Menneskelig forflytning

12–14 millioner etniske tyskre utvist/flukta fra Øst-Europa. Millioner av DPs (forflyttede personer) – tvangsarbeidere, krigsfanger, Holocaust-overlevende, flyktninger – tynget leirer. Repatriering var kaotisk; mange hadde ingen hjem å vende tilbake til.

Politisk splittelse

Yalta/Potsdam-avtaler overdekket Vest–Sovjet-split. Øst-Europa falt i sovjetisk bane: Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania, Bulgaria, Øst-Tyskland. Jernteppet senket seg. Churchills Fulton-tale (1946) navnet det.

Rettferdighet og gjenreisning

Nuremberg-prosessene startet nov. 1945 – første internasjonale krigsforbrytelsestribunal. Entnazifisering i vest-soner; sovietisering i øst. Marshall-planen (1948) pumpet $13 mrd inn i Vest-Europa. USSR skapte Comecon (1949) som motpart.

Nye institusjoner

FN grunnlagt okt. 1945. Bretton Woods (IMF, Verdensbank) allerede satt. NATO kom 1949. Warszawa-pakten 1955.

Stemningen

Lettelse, sorg, utmattelse, hevn, håp. «Null time» (Stunde Null) i Tyskland. Motstandsmyter født i Frankrike, Italia, Nederland. Kollaborasjonsprosesser. Jøder som vendte tilbake for å finne naboer i sine hus.

Mai 1945 var ikke en avslutning. Det var den knuste grunnmur for de neste 45 årene.