# Travel >> Reiser >  >> Destinasjoner >> Europa

Hvorfor var England sjalu på Spania? 1500–1600-tallets rivalitet forklart

Englands «sjalusi» på Spania var egentlig en geopolitisk, økonomisk og religiøs rivalitet som definerte den atlantiske verden fra 1500-tallet til 1600-tallet. Spania var den første globale stormakten; England var den oppkommende utfordreren.

1. Imperial og kommersiell konkurranse

  • Spansk monopol: Tordesillas-traktaten (1494) ga Spania det meste av Amerika; England utelukket
  • Skatteflåter: Sølv fra Potosí & Mexico finansierte spanske Habsburg-dominans i Europa
  • Engelsk respons: Kaperkrig (Drake, Hawkins), smugling, plantasjekolonier (Roanoke, Jamestown) for å bryte monopol

2. Religiøs antagonisme

  • Spania: Forsvarer av kontrareformasjonen, katolskisms beskytter
  • England: Protestantisk (Henry VIII, Edward VI, Elizabeth I); sett som kjetter av Spania
  • Innsats: Spansk støtte til katolske komplotter (Ridolfi, Throckmorton, Babington) mot Elizabeth

3. Den spanske Armada (1588)

  • Philip IIs 130-skip flåte for å invadere England, sette av Elizabeth, gjenreise katolskismen
  • Engelsk taktikk (brennende skip, overlegen kanonkraft) + stormer → spansk katastrofe
  • Psykologisk vendingspunkt: Englands sjøforsvarstro; Spania's uovervinnelige aura knust

4. Engelsk-spansk krig (1585–1604)

    • Uoffisiell konflikt: Engelsk støtte til hollandske opprør, ran på spanske Amerika
    • Drakes 1585–86 Karibik-ran; 1587 Cádiz-ran («singeing the King's beard»)
    • London-traktaten (1604): Status quo ante; England beholder protestantisme, avslutter kaperkrig

    5. Europeisk maktebalanse

    • Spania styrt Nederland, Milano, Napoli, Sicilia, Franche-Comté – omsluttet Frankrike
    • England fryktet spansk universalmonarki (Karl V, Filip II)
    • Engelsk politikk: Støtt hollandske, franske, portugisiske opprør for å sveke Habsburg-omslutning

    6. Sjøfarts- og teknologisk løp

    • Spanske galeoner: Høy kastell, entertekst-taktikk
    • Engelske race-bygde galeoner: Lavere, raskere, tyngre bredside-artilleri
    • Engelsk sjøadministrasjon (Navy Board, Victualling) overlegen spansk Consejo de Indias

    7. Kulturell oppfatning

    • «Svarte legenden» (Leyenda Negra): Engelsk/hollansk propaganda som overdriver spansk grymhet i Amerika
    • Forsterket engelsk selvbilde som frihetsforsvarer vs. spansk tiranni
    • Litteratur: Hakluyt's Principal Navigations, Shakespeares spanske skurker

    Resultat

    Ved 1650 hadde rivaliteten skiftet: Spania nekter (Trettiårskrigen, portugisiske opprør, økonomisk utmattelse); England steg (Borgerkrig, Samvelde, sjøkriger med hollendere, så global imperium). Sjalusien ble dominans.

Europa
  • Store hendelser i Aten: Fra eldgamle festivaler til moderne kultur

    Aten tilbyr en kontinuitet av markante hendelser som strekker seg 2 500+ år: Eldgamle grunnleggende hendelser Demokratiets fødsel (508/7 f.Kr.): Kleisthenes reformer – første borger-selvstyre. Gullalderen (5. årh. f.Kr.): Perikles, Partenonen, filosofi, drama. Store Dionysia: Årlig dramfestival (tr

  • Hvilket er mindre: Italia eller Spania?

    Italia er mindre. Italia: 301 340 km² (116 350 mi²) Spania: 505 370 km² (195 120 mi²) Spania er ~68% større — omtrent størrelsen på California; Italia er litt større enn Arizona. Begge er søreuropeiske halvøy-nasjoner med mangfoldig geografi, men Spanias Meseta Central gir det større areal.

  • Betydningen av «Wien» i Ultravox' sang

    Symbolikken av Wien i Ultravox «Vienna» I Ultravox ikoniske sang «Vienna» fungerer byen som en flertydig metafor som reflekterer bandets personlige erfaringer og følelsesmessige landskap. 1. Kaldhet og følelsemessig distanse Teksten skildrer Wien som en «kald og ensom by» hvor «vinden krer som et ba

Copyright Reiser © https://no.ynyoo.com