Opprinnelse til europeiske havnavn: Etymologi fra Østersjøen til Jonhavet

Navnene på Europas hav speiler eldgamle språk, mytologi, og geografi:

• Østersjøen: Fra latinsk Balticus eller norrønt belt (sund), refererer til de danske sundene som kobler den til Nordsjøen.
• Det svarte havet: Fra tyrkisk Kara Deniz («Mørkt hav») — mulig pga. dype anokse vann, stormer, eller mørke sedimenter.
• Adriatisk havet: Navngitt etter den eldgamle havnebyen Adria (etruskisk Atria, «vann/elv-mynning»), en gang ved hodet av bugten.
• Middelhavet: Latinsk Mare Mediterraneum = «hav i midten av land» (mellom Europa, Afrika, Asia).
• Tyrrensk havet: Navngitt for Tyrrhenians (etruskerne), som bebodde sentral Italias kyst.
• Egehavet: Fra gresk myte: Kong Aegeus druknet her da han trodde sønnen Theseus var død.
• Jonhavet: Navngitt for Ionianene, en gresk stamme som bosatte seg i vestre Hellas og øyene.
• Nordsjøen: Rent geografisk — nord for fastlands-Europa (tysk: Nordsee, nederlandsk: Noordzee).

Disse navnene har utviklet seg over årtusener, blandet latin, gresk, norrønt, tyrkisk, og lokale tungemål.