Hva var handlingene til det internasjonale samfunnet under det armenske folkemordet?

Under det armenske folkemordet var det internasjonale samfunnets reaksjon stort sett utilstrekkelig og ineffektiv. Mens noen land og enkeltpersoner reiste bekymringer og tilbød bistand, manglet konkrete tiltak for å forhindre eller stoppe folkemordet. Her er noen bemerkelsesverdige handlinger utført av det internasjonale samfunnet under det armenske folkemordet:

1. Diplomatiske anstrengelser:

– USA uttrykte sin bekymring og fordømmelse av massakrene, men tok ingen vesentlige skritt for å gripe inn eller presse den osmanske regjeringen.

– Europeiske makter som Storbritannia, Frankrike og Russland ga offentlige uttalelser som fordømte grusomhetene, men forfulgte også sine interesser og diplomatiske forbindelser med Det osmanske riket.

2. Humanitær hjelp:

– Flere hjelpeorganisasjoner, inkludert American Committee for Armenian and Syrian Relief og German Near East Relief Fund, ga humanitær bistand til armenske overlevende.

– USAs regjering bevilget midler til hjelpearbeid og sendte medisinsk personell for å hjelpe de overlevende.

3. Øyenvitneberetninger og rapportering:

– Journalister, misjonærer og diplomater rapporterte om grusomhetene de var vitne til i Armenia. Disse rapportene bidro til å øke bevisstheten om folkemordet internasjonalt.

– Den tyske ambassadøren i Tyrkia, Hans von Wangenheim, sendte detaljerte beretninger om massakrene til sin regjering, og oppfordret dem til å ta grep.

4. Internasjonale undersøkelser:

– I 1915 besøkte en undersøkelseskommisjon opprettet av de allierte maktene Armenia og samlet bevis på grusomhetene som ble begått. Funnene deres ble publisert i Bryce-rapporten, som dokumenterte folkemordet.

– Folkeforbundet nedsatte senere en internasjonal kommisjon for å undersøke hendelsene i Armenia, men funnene ble ikke offentliggjort før etter krigen.

5. Etterkrigsprøver og anerkjennelse:

– Etter krigen opprettet de allierte maktene militærdomstoler for å straffeforfølge osmanske krigsforbrytere, men de fleste ble frikjent eller gitt milde dommer.

– Noen land, som Frankrike og Uruguay, anerkjente det armenske folkemordet og fordømte grusomhetene, men en utbredt internasjonal anerkjennelse skjedde ikke før mye senere.

Samlet sett var det internasjonale samfunnets svar under det armenske folkemordet preget av mangel på avgjørende handling, politiske hensyn og utilstrekkelig press på den osmanske regjeringen for å stoppe grusomhetene.