USA vs. Europa: Historiske tollpolitikk sammenlignet

Proteksjonisme vs. frihandel: En 1900-talls skillevei

USA: Høye toller som industripolitikk

• 1789–1913: Toller = primær føderal inntekt (opp til 90 %) + industribeskyttelse
• Sentrale lover: Tollov 1816, 1828 "Tariff of Abominations," Morrill-toll (1861), McKinley (1890), Dingley (1897), Payne-Aldrich (1909)
• Gjennomsnittlige satser: 20–50 % på tollpliktige varer; beskyttet tekstil, jern, stål, ull
• Mål: Foster spedbarnindustrier, finansiere regjering, vinne politisk støtte (Nord/Vest)

Europa: Mot lavere toller & handel

• UK: Opphevde Kornlovene (1846) → frihandelspionér; Cobden-Chevalier-traktat (1860) med Frankrike
• Frankrike, Tyskland, Lavlandene: Gradvis liberalisering 1860–70; bilaterale traktater
• Siste 1870–1890: "Stor depresjon" (prisdeflasjon) → tollreiseliv (Bismarcks toll 1879, Méline-toll 1892)
• Men generelt: Lavere gjennomsnitt enn USA; mer avhengig av handel; mindre innenriksmarkeder

Konsekvenser

• USA: Industrialisering akselererte; forbrukerpriser høyere; seksjonelle spenninger (Nord vs. Sør)
• Europa: Dypere integrasjon, spesialisering; sårbarhet for US-dumping; senere proteksjonistisk reaksjon

20. århundrets konvergens

Etter 2. verdenskrig: Begge drev GATT/WTO liberalisering. USAs gjennomsnittstoll falt fra ~20 % (1930) til <2 % (2000). EUs felles eksterne toll ~4–5 %. Nylig: målrettede toller (stål, aluminium, Kina) under både Trump og Biden; EU mottiltak.

Den historiske kløften har snepet – men filosofiske røtter skiller seg.