Permafrost-dypde i Russland & tidligere sovjetrepublikk: Opptil 1,65 km

I Russland og postsovjetiske republikker underligger permafrost (årstidvis fast frossen jord) ~65 % av russisk territorium og strekker seg til ekstraordinære dypder.

Maksimale dypder

• Typisk maksimum: 500–800 m (Vest-Siberia, Sentral-Yakutia).
• Dypest målt: 1 650 meter (5 413 ft) ved Vilyuy-elvbassenget, Siberia (nær Mirny diamantgruve).
• Generelt område: 200 m (sørlige grense) → 1 500+ m (kaldeste kjerner).

Opphav & varighet

• Relikt av Siste glacialmaksimum (LGM, ~20 ka): Isbreer isolerte jorden; dyp kulde penetrerte. Da isen trukk seg tilbake, oppvarmet overflaten men dyp kulde forble fanget av lav geotermisk gradient (~0,03°C/m) og isolerende torv/is-kile.
• Termisk træghet: Tar årtusener å tine fra toppen og ned.

Konsekvenser

• Infrastruktur: Bygninger/veier på pfeler (termosyfoner), ikke fundamenter. Tining = kollaps (Norilsk, Yakutsk).
• Karbon: ~1 500 Gt organisk karbon lagret – tining frigir CO₂/CH₄ (permafrost-karbon-terugkobling).
• Økosystemer: Thermokarst-insjøer, berusete skoger, endret hydrologi.
• Ressursutvinning: Rørledninger (f.eks. Yamal–Europa) hevet/kjølt. Diamantgruver (Mir, Udachnaya) bruker frysingsanlegg.

Overvåking

Russisk Roshydromet + Permafrost Observatory Network (CALM-steder). Oppvarming: +0,5–2°C på 10–20 m dypde siden 1970-årene. Aktivt lag tykner.