Hva gjør en kirke til en domkirke?

En domkirke defineres ikke av størrelse, prakt eller arkitektur – den defineres av én kirkelege funksjon:

En domkirke er kirken som inneholder cathedra (trone) til en biskop.

De essensielle kriteriene

1. Cathedra: Latin for «stol/trone». Symboliserer biskopens læreautoritet og hyrdevern av et bispedømme (geografisk jurisdiksjon).
2. Biskopen: Resident diocesan biskop (eller erkebiskop/metropolitan). Uten biskops sete, er det bare en stor kirke.
3. Bispedømmet: Domkirken er morkirken i bispedømmet – administrativt senter, vige sted, krisme-messe, synode-arena.

Vanlige tilknyttede trekk (Men ikke definerende)

• Kanonikkapittel: Presterkollegium som rådgir biskop; ledet av Domprovst (eller Provst). Forvalter domkirkeutstyr/liturgi.
• Størrelse & Arkitektur: Ofte stor, gotisk/romansk/moderne, med langskip, tverrskip, kor, deambulatorium, krypt. Men små domkirker eksisterer (f.eks. St. Asaph, Wales – liten; Sacred Heart, Raleigh – moderat).
• Status: «Domkirke»-status gitt av pavelig bulla (RK) eller synode/karta (Anglikansk, Ortodoks, Luthersk).
• Ko-domkirker / Pro-domkirker: To domkirker i ett bispedømme (historisk); midlertidig sete.

Hva det IKKE er

• Enhver stor kirke (f.eks. Basilica of the National Shrine i DC – mindre basilika, ikke domkirke).
• En sognskirke (tjenester lokalt nabolag; prest, ikke biskop).
• En kloster/abbedikirke (abbot, ikke biskop – med mindre klosteret også er et bispedømme, sjelden).

Denominasjoner med domkirker

Romersk-katolsk, Øst-ortodoks, Orientalsk-ortodoks, Anglikansk/Episkopal, Luthersk (noen), Metodist (noen – «domkirke» som ærestittel).

Bunnlinje: Hvis biskopens stol er der, er det en domkirke. Hvis ikke, er det ikke – uansett hvor majestetisk.