Jasperhavet: Antikk navn for Caspianhavet

Jasperhavet (Mare Iaspis på latin) var navnet gitt av 1. århundre e.Kr. romersk geograf Pomponius Mela til det vi nå kaller Caspianhavet.

Historisk kontekst

I sitt verk De situ orbis libri III (~43 e.Kr.) beskrev Mela Caspianhavet som:

• «Grønn i farge» (viridi colore) — sannsynligvis fra fytoplanktonblomstring, suspendert sediment, eller mineralrefleksjon i den grunne nordlige basseng.
• Navngitt etter jaspis — en grønn variant av kalkcedon (mikrokristallinsk kvarts) verdsatt i antikken. Steinens farge matchet havets utseende.
• Tilknyttet «Ocean» — Mela trodde det flytet inn i den nordlige havet (feil; det er endoreisk).

Andre antikke navn

• Hyrcanian Sea (Hyrcanum Mare) — etter Hyrcania (region sør for Caspianhavet)
• Caspian Sea — fra Caspii-stammen (antikke innbyggere av vestlige kyster)
• Alban Sea — fra Kaukasisk Albania (østlige kyster)
• Khazar Sea — middelalderlig arabisk/persisk (Bahr al-Khazar), etter Khazar-khaganatet
• Khvalyn Sea — gammeløstslavisk, etter Khvalis (Khwarezm)

Moderne Caspianhavet

Verdens største inlandsvann (371 000 km²), grenser til Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran, Aserbajdsjan. Endoreisk, brakvann (1,2 % salinitet), store olje/gass-reserver, sturgeon-kaviar, vannnivåsvariasjoner (±2 m/årti). «Jasperhavet»-navnet ble borte som geografisk kunnskap vokste – men Melas observasjon av dets grønne farge holder fortsatt for de grunne nordlige farvannene i dag.