Nasser, Tiran-sundet og Suezkrisen: Rettelse av tidslinjen

Premisset inneholder en kritisk feil: Gamal Abdel Nasser blokkerte ikke israelsk shipping i 1952. I 1952 var Nasser leder av den frie offisersbevegelse som overturnet kong Farouk; han ble statsminister i 1954 og president i 1956.

Den faktiske sekvensen (Suezkrisen 1956)

1. 26. juli 1956: Nasser nasjonaliserer Suez-kanalselskapet (flertydig britisk/fransk eid), utløser internasjonalt krisje.
2. Oktober 1956: Egypt blokkerer Tiran-sundet (inngang til Akaba-bukta/Eilat), forhindrer israelske og israelbundne skip fra å nå Rødehavet. Dette brøt våpenstillstandsavtalen 1949 og Konstantinopel-konvensjonen 1956.
3. 29. oktober – 7. november 1956: Israel invaderer Sinai (Operasjon Kadesh); Storbritannia og Frankrike stiller ultimatum, deretter bomber/invaderer (Operasjon Musketeer) formelt for å skille stridende men faktisk for å ta kanalen.
4. November 1956: Under intensivt press fra USA, USSR og FN, trekker invaderne seg. FNEF utplasseres. Egypt beholder kanalen; blokaden løftes 1957.

Motivasjoner for blokaden 1956

• Represaille for nasjonaliseringens konsekvenser.
• Solidaritet med arabiske stater mot Israel.
• Pressmiddel i kald krig posisjonering (umgengelse av sovjetisk støtte).
• Innenpolitikk: Panarabisk nasjonalisme, antiimperialisme.

Blokaden 1956 var en avgjørende eskalerering i den arabisk-israelske konflikten og den kalde krigen i Midtøsten. 1952-datoen er feil.