Kilder til atmosfærisk strålingsutslipp: Naturlige & Antropogene

Stråling kommer inn i atmosfæren fra både naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. Store kilder:

Antropogene (Menneskeskapte)

1. Kernulykker: Tsjernobyl (1986), Fukushima (2011) — massive utslipp av Cs-137, I-131, Sr-90.
2. Kernvåpentesting (1945–1980): 500+ atmosfæriske tester (USA, USSR, UK, FR, KN) — global fallout (C-14, Sr-90, Cs-137, Pu-239).
3. Kernbrenselsyklus: Uranbrudd/maling (radon, tailings), anrikning, reprosessering (La Hague, Sellafield — godkjente utslipp), avfallslagring.
4. Radioaktivt materiale ulykker: Transportulykker, tapte kilder (f.eks. Goiânia 1987), medisinsk/industriell feilhåndtering.
5. Kullforbrenning: Flyveaske frigjør U, Th, Ra, Rn, Po-210 — samlet > kernkraft per TWh.
6. Industriell/Medisinsk: Uforvarlig bortskaffelse av målere, røykvarslere (Am-241), radioterapi kilder.

Naturlige kilder

• Radon (Rn-222): Fordeling av U-238 i jord/fjell; #1 naturlig strålingseksponering (innendørs).
• Kosmisk stråling: Galaktiske kosmiske stråler + solpartikler; øker med høyde/breddegrad.
• Vulkanutbrudd: Frigjør fangede magmatiske gasser (Rn, CO2, SO2) og aske med K-40, U/Th-serier.
• Terrestrisk gamma: K-40, U/Th-svinn i jordskorpen — ekstern eksponering.
• Internt eksponering: K-40, C-14, Pb-210, Po-210 i mat/vann/kropp.

Regulatorisk rammeverk

• IAEA Sikkerhetsstandarder (GS-R-3, GSR Del 3).
• UNSCEAR — vitenskapelige vurderinger.
• Nasjonale regulatører (NRC, ONR, CNSC, osv.) — utslippsgrenser, overvåking.
• CTBTO — verifiserer teststopp via radionuklid-stasjoner.

Naturlige kilder dominerer globalt kollektivt dose; antropogene spikker er lokaliserte eller historiske (fallout-topp 1963).