Islands tre fjellregioner: Høylandet, Vestfjordane og Austfjordane

Islands fjell er ikke ordnet i klassiske parallelle kjeder – de er vulkaniske, glaciale og tektonisk fragmenterte. Geografer grupperer dem i tre hovedregioner:

1. Midtre Høyland (Central Highlands)

• Natur: Stort indre plateau (400–800 m snitt), ikke en enkelt rygg.
• Trekk: Isbreer (Vatnajökull, Hofsjökull, Langjökull), vulkansystemer (Bárðarbunga, Grímsvötn, Askja), ryolitfjell (Landmannalaugar), geotermiske felt (Hveravellir, Kerlingarfjöll).
• Topper: Hvannadalshnúkur (2 110 m, Öræfajökull/Vatnajökull) – høyest. Andre: Snæfell (1 833 m), Herðubreið (1 682 m, «Islands fjelldronning»).
• Tilgang: F-veier (kun 4x4), kun sommer (jun–sep). Ingen faste bosetninger.

2. Vestfjordane (Vestfirðir)

• Natur: Dyp dissektert halvøy – fjorder hugget av isbreer, bratte basaltrygger (10–16 mill. år).
• Struktur: Ikke en sammenhengende kjede; serie parallelle rygger skilt av fjorder (Ísafjarðardjúp, Arnarfjörður, Patreksfjörður).
• Topper: Kaldbakur (998 m), Bolafjall (638 m), Kirkjubólsfjall.
• Karakter: Dramatiske kystklipper (Látrabjarg – 14 km, 441 m, lundefugler), avlegne veier (Dynjandi foss), små fiskebyer.

3. Austfjordane (Austfirðir)

• Natur: Lignende fjord-fjell-arkitektur, eldre basalt (12–13 mill. år), mindre isbredekt.
• Struktur: Bredde daler, avrundede topper, store blokkfelt. Fjorder: Seyðisfjörður, Reyðarfjörður, Fáskrúðsfjörður, Stöðvarfjörður.
• Topper: Snæfell (1 833 m, egentlig Midtre Høyland men tilgjengeleg via Austfjordane), Gautatindur (1 024 m), Víknaslóðir vandrerområde.
• Karakter: Reinsdyr (einaste ville flokken på Island), avlegne gardsbruk, Seyðisfjörður kunstmiljø, Ringveg (Rute 1) går gjennom.

Andre merkverdige massiver

• Snæfellsnes-halvøya: Snæfellsjökull (1 446 m, stratovulkan + isbre) – «Reise til jordens midte» oppholdsstad.
• Trollhalvøya (Tröllaskagi): Nord – alpine topper, heli-skiing, Siglufjörður.
• Eyjafjallajökull / Katla / Hekla: Sør – aktive vulkanfjell, ikkje kjeder.

Island har inga «fjellkjeder» i alpinsk/andeansk forstand – ingen kollisjonell orogenese. Fjella er vulkaniske konstruksjonar og glaciale skulpturar på ei spreiddingsrygg. Dei tre «kjeda» er eigentlig fysiografiske regioner. For vandrarar: tenk vulkanørkenar, ryolitfargefelt, isbreutløp og fjordvegger – ikkje sammenhengande ryggar.